Karl Pearson, født 27. mars 1857 i London, var en engelsk statistiker, matematiker og filosof som grunnla den vitenskapelige disiplinen statistikk som en egen matematisk gren. Pearson døde den 27. april 1936 i Surrey, England, og etterlot seg et varig inntrykk på feltet gjennom utviklingen av Pearson-korrelasjonskoeffisienten og bidrag til etableringen av biostatistikk.

Pearson var dypt involvert i anvendelsen av statistikk for å forstå biologiske fenomener og var en nøkkelfigur i utviklingen av metoder for kvantitativ vurdering av biologiske data. Hans arbeid la grunnlaget for moderne felt som populasjonsgenetikk og økologisk statistikk. En av Pearsons mest betydningsfulle bidrag var utviklingen av korrelasjonskoeffisienten, som bærer hans navn—Pearsons r. Dette målet på korrelasjon mellom to variabler er sentralt i statistisk teori og praksis, og brukes til å kvantifisere graden av lineær sammenheng mellom dem. Dette var en del av hans bredere innsats for å formalisere studiet av statistikk og sannsynlighet, og gjøre disse til sentrale verktøy i vitenskapelig forskning.

Pearson var også grunnleggeren av biometri, som er den statistiske analysen av biologiske data, og han var med på å starte det første tidsskriftet som fokuserte på biostatistikk, kalt "Biometrika," som fortsatt er i produksjon i dag. Gjennom dette tidsskriftet og hans andre publikasjoner, bidro Pearson til å definere og forme feltet biostatistikk og dets metoder. I tillegg til hans statistiske arbeid, var Pearson også aktiv innen vitenskapsfilosofien. Han var opptatt av forholdet mellom vitenskapelig teori og empirisk data, og han utforsket hvordan vitenskapelig kunnskap kunne systematiseres og generaliseres gjennom statistiske metoder. Hans filosofiske tilnærming understreket betydningen av sterk metode og objektiv analyse i vitenskapelig praksis.

Karl Pearsons arv er fortsatt relevant, ikke bare i statistikk og biostatistikk, men også i de mange feltene som benytter seg av disse disiplinene. Hans arbeid har hjulpet til med å forme vitenskapelige metoder og tilnærminger i flere generasjoner, og hans ideer om korrelasjon og statistisk analyse fortsetter å påvirke ny forskning.

Studenter som studerer Pearsons arbeid bør anerkjenne hans rolle i å gjøre statistisk analyse til et essensielt verktøy i vitenskapelig forskning, og hans bidrag til et bredere forståelse av hvordan kvantitative metoder kan brukes til å utlede mening fra komplekse data.