René Descartes, født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine, Frankrike (nå kjent som Descartes, Indre-et-Loire), er en av de mest fremtredende og innflytelsesrike filosofene i moderne vestlig tenking. Han døde den 11. februar 1650 i Stockholm, Sverige. Descartes' intellektuelle arv er knyttet til hans bidrag innen matematikk, filosofisk skeptisisme, dualismen av sinn og materie, og metodisk tvil.

Hans mest kjente uttrykk, "Cogito, ergo sum" ("Jeg tenker, derfor er jeg"), har vært sentral innen vestlig filosofi og står som et testament til hans argument for eksistensialistisk bekreftelse. Denne frasen er kjernen i hans "Metodisk tvil", hvor han søker å forkaste all tidligere kunnskap for å starte på nytt med en ubestridelig grunnleggende sannhet. Denne prosessen er detaljert i hans verk "Meditasjoner over førstefilosofi", hvor han går gjennom systematisk tvil av alle overbevisninger for å finne sannheter som er immun mot all skepsis.

Descartes' filosofiske metode preges av bruk av logikk og rasjonell refleksjon, noe som gjenspeiles i hans "Regler for å veilede sinnet" og "Diskurs om metoden". I sistnevnte foreslår han en vitenskapelig metode som krever systematisk tvil og bruk av deduktiv resonnement i vitenskapelig undersøkelse. Dette er ofte sett på som en forløper for den moderne vitenskapelige metoden.

I tillegg til hans filosofiske bidrag, var Descartes en sentral skikkelse i utviklingen av matematikk; han er en av grunnleggerne av analytisk geometri, som han beskriver i vedlegget til "Diskurs om metoden" kjent som "La Géométrie". Dette arbeidet gitt en bro mellom algebra og geometri som har hatt varige konsekvenser for den videre utviklingen av begge feltene.

Dualisme er et annet viktig aspekt av Descartes' filosofi. Han argumenterer for at sinn og kropp er to vesentlig forskjellige substanser; sinn er en tenkende substans og kropp er en utstrekning av substans. Denne dualistiske tilnærmingen til kropp og sinn har ført til betydelige diskusjoner i filosofi om naturen av bevissthet og vårt forhold til den fysiske verden.

Descartes' innflytelse strekker seg utover filosofien, hans ideer om den menneskelige forstand og naturens lover påvirker fortsatt vitenskapsfilosofien. Han la grunnlaget for oppfatningen av et ordnet univers som kan forstås gjennom menneskelig rasjonalitet. Descartes blir ofte referert til som "den moderne filosofiens far" på grunn av hans betydelige rolle i å omforme antikke og middelalderske filosofiske tradisjoner for å reflektere en ny tillit til menneskelig fornuft.

Descartes har gitt et fundament for studenter og akademikere å bygge videre på innen både filosofi og vitenskap. Hans idéer utfordrer oss til å tenke kritisk, reflektere metodisk og holde oss skeptiske til usikker kunnskap, samtidig som vi anerkjenner vår egen eksistensielle visshet.