René Descartes ble født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine i Frankrike og døde 11. februar 1650 i Stockholm. Han regnes som en av grunnleggerne av moderne filosofi, og hans arbeid markerer et brudd med middelalderens intellektuelle tradisjoner. Descartes utviklet en metode for kritisk refleksjon som tok utgangspunkt i radikal skepsis: alt som kunne tviles på skulle midlertidig forkastes for å finne et sikkert fundament for kunnskap. Denne metodiske tvilen førte ham til hans mest berømte innsikt, «Cogito, ergo sum», der han argumenterer for at bevisstheten om egen tenkning er en uomtvistelig sannhet (Descartes, 1641).

I Meditations on First Philosophy (1641) presenterer Descartes en systematisk prosess hvor han undersøker og problematiserer alle tidligere overbevisninger. Hans mål var å finne grunnlagssannheter som ikke kunne undergraves av hypotetiske scenarier som drømmer eller illusjoner. Denne rasjonalistiske metoden var et uttrykk for hans tro på at fornuften, ikke erfaringen alene, er den primære kilden til sikker kunnskap. I Diskurs om metoden utdyper han denne epistemologiske tilnærmingen og foreslår en vitenskapelig metode basert på klarhet, distinksjon og deduktiv analyse, noe som skulle få betydelig innflytelse på utviklingen av moderne vitenskapelige idealer (Gaukroger, 1997).

Descartes var også en pioner innen matematikk, særlig gjennom utviklingen av analytisk geometri, der han knyttet sammen algebra og geometri gjennom koordinatsystemet. Dette arbeidet, presentert i La Géométrie, ble avgjørende for senere matematisk utvikling og etablerte et språk som gjorde naturfenomener matematisk tilgjengelige. Like innflytelsesrikt var hans ontologiske dualisme, doktrinen om at sinn og kropp er fundamentalt forskjellige substanser. Sinnet er en tenkende substans uten utstrekning, mens kroppen er en utstrakt substans uten tenkning. Denne dualismen har satt dype spor i filosofiske debatter om bevissthet, kroppslighet og forholdet mellom mentale og fysiske fenomener (Cottingham, 1998).

Descartes’ innflytelse strekker seg langt utover hans egen tid. Han bidro til å etablere et bilde av universet som ordnet og forståelig gjennom menneskelig rasjonalitet, og han forankret den moderne filosofi i en metodisk og kritisk undersøkelse av kunnskapens grunnlag. For studenter representerer hans verker både en utfordring og en invitasjon til å utforske dypere spørsmål om sikkerhet, identitet og forholdet mellom tanke og verden. Hans tanker preger fortsatt diskusjoner innen epistemologi, metafysikk og vitenskapsfilosofi.

Referanser:

• Cottingham, J. (1998). Descartes. Oxford University Press.

• Descartes, R. (1641). Meditations on First Philosophy. Cambridge University Press.

• Gaukroger, S. (1997). Descartes: An Intellectual Biography. Oxford University Press.