Startfasen av et forskningsprosjekt kan ofte være preget av usikkerhet og oppleves som den mest utfordrende delen av arbeidet

 

 

Enten du jobber med en eksamen, bachelor-/ masterprosjekt eller en vitenskapelig artikkel, er denne siden her for å guide deg gjennom hvert trinn av prosessen. Siden er bygd opp for å gi deg en oversikt over relevante ressurser, verktøy og veiledninger som vil hjelpe deg fra idé til ferdigstilling av prosjektet ditt. Her finner du forslag, tips og verktøy du kan bruke for å planlegge veien fremover fra det punktet i prosessen du er på akkurat nå. Lenger nede finner du en steg-for-steg guide med linker til relevante sider som kan hjelpe deg i ulike deler av prosessen. Denne listen inneholder de vanlige stegene som ofte går igjen i et forskningsarbeid. Husk at spesifikke prosjekter eller forskningsfelt vil gjerne kreve ekstra steg eller rekkefølge på gjennomføring. 

​

​

Å skrive en masteroppgave eller lignende er en prosess som starter med en idé og slutter med en gjennomført studie og en tekstrapport. Prosessen kan virke overveldende, men ved å følge en systematisk tilnærming kan du navigere gjennom de ulike fasene med effektivt med god oversikt. Denne veiledningen vil ta deg gjennom de viktigste stegene, fra utvikling av en problemstilling til gjennomføring av prosjektet.

 

Fra idé til problemstilling

Prosessen begynner ofte med en interesse eller en overordnet idé innen ditt fagfelt - noe du lurer på eller som du mener det er viktig å vite mer om. Denne idéen må deretter avgrenses til en spesifikk problemstilling. Det første trinnet er å identifisere et område innen ditt fagfelt som interesserer deg og hvor det finnes et kunnskapshull eller et praktisk problem som trenger en løsning. Dette vil som regel innebære å lese mye litteratur innen ditt fagfelt for å få en oversikt over eksisterende forskning og identifisere hvor det er behov for videre studier. En praktisk tilnærming er heller ikke uvanlig dersom du for eksempel arbeider innenfor feltet. 

 

Problemstilling og forskningsspørsmål

Når du har funnet et tema, kan du formulere en klar og presis problemstilling. Denne bør baseres på tidligere forskning og være hensiktsmessig til prosjektets overordnede formål. Problemstillingen skal være spesifikk nok til å være gjennomførbar, men også bred nok til å være relevant og interessant i et større bilde. Problemstillingen danner grunnlaget for hele prosjektet og styrer den videre forskningen og skrivingen. Det er derfor viktig at problemstillingen er presis, da dette vil hjelpe deg å holde det fremtidige arbeidet i riktig retning. Når problemstillingen er formulert, er neste steg å utvikle konkrete forskningsspørsmål og målsettinger. Forskningsspørsmålene bryter ned problemstillingen i mindre, mer håndterbare deler som kan undersøkes systematisk. Disse spørsmålene vil styre hvilken type data du trenger å samle inn og hvilke metoder du skal bruke. Et eksempel på et sett med problemstilling og forskningsspørsmål kan formuleres slik:

​

​

Problemstilling:

"Hvordan påvirker digital markedsføring kundelojalitet i små bedrifter?"

​

Forskningsspørsmål:

"Hvilke digitale markedsføringsstrategier brukes oftest av små bedrifter?"

"Hvordan måler små bedrifter kundelojalitet?"

"Hvilken sammenheng er det mellom bruk av sosiale medier og kundelojalitet?"

​

​

Litteraturgjennomgang og teoretisk rammeverk

En grundig litteraturgjennomgang er viktig for å forstå hva som allerede er kjent om ditt emne og hvor det er behov for mer forskning. Dette innebærer å finne, lese og analysere relevant litteratur, inkludert bøker, vitenskapelige artikler og andre kilder. Målet er å bygge et solid teoretisk fundament som din forskning kan bygge videre på. Gjennom litteraturgjennomgangen identifiserer du også relevante teorier som kan brukes til å belyse din problemstilling, og du forsikrer deg om at ditt planlagte prosjekt ikke er en kopi av noe som allerede finnes.

​

Metodevalg og forskningsdesign

Etter å ha etablert et teoretisk rammeverk, må du bestemme hvordan du skal gjennomføre forskningen. Dette innebærer valg av forskningsdesign og metoder for datainnsamling. Du må vurdere om en kvantitativ, kvalitativ eller en blandet metode er mest hensiktsmessig for å besvare dine forskningsspørsmål. Kvantitative metoder inkluderer ofte spørreundersøkelser, eksperimenter eller observasjoner over tid, mens kvalitative metoder kan innebære intervjuer, kvalitative observasjoner eller tekstanalyse. Uavhengig av metode, er det viktig å planlegge hvordan dataene skal samles inn, analyseres og tolkes. På denne måten sikrer man seg at man samler inn data som er relevant for problemstillingen og kan analyseres med den valgte metoden.

​

Gjennomføring av prosjektet

Når forskningsdesignet er klart, kan du begynne selve gjennomføringen av prosjektet. Dette innebærer å samle inn data i henhold til de metodene du har valgt, og deretter analysere dataene for å finne svar på forskningsspørsmålene dine. Gjennomføringen av prosjektet krever nøye planlegging og organisering for å sikre at alle trinn utføres på en systematisk og grundig måte. Samtidig er det viktig å dokumentere arbeidet ditt nøye. Dette inkluderer å føre logg over datainnsamling, oppbevare rådata på en sikker måte, og sørge for at analysene er etterprøvbare via en grundig beskrivelse av dem. På denne måten sikrer du at forskningen din oppfyller kravene til vitenskapelig integritet og kan etterprøves av andre. Gjennomføringen av prosjektet kan ofte ta lang tid, så det lønner seg å lage en grundig plan for prosjektet tidlig, samt å undersøke hvordan for eksempel litteratursøk eller rekruttering av deltakere kan gjøres så tidlig og effektivt som mulig slik at disse ikke blir en hindring senere i prosjektet.

 

Refleksjon og tilpasning

Gjennom hele prosessen er det viktig å være fleksibel og åpen for å justere planene dine basert på nye funn eller utfordringer som oppstår. Forskning er ofte en iterativ prosess hvor du kanskje må gå tilbake og revidere problemstillingen, forskningsspørsmålene eller metodene basert på hva du lærer underveis. Refleksjon og tilpasning er nøkkelen til å sikre at prosjektet ditt holder høy kvalitet og gir pålitelige resultater. Likevel, husk at kvantitative design ofte krever en forutbestemt problemstilling som ikke skal endres på etter at prosjektet er startet, mens kvalitative tilnærminger gjerne tillater en større fleksibilitet ut ifra hva man møter på i datainnsamlingen eller litteraturgjennomgangen.

​