Rapportering i forskning - hva skal være med i teksten?​

Når man skal skrive om forskningen sin i en artikkel eller oppgave, er det viktig å ha med all relevant informasjon om hvordan forskningen har blitt gjort. Dette er med å opprettholde gjennomsiktighet og tillater reproduserbarhet av arbeidet. I denne reksjonen finner du en oversikt over hva som bør og må være med, samt verktøy du kan bruke for å hjelpe til med å huske alt som skal være med i teksten. Denne informasjonen kan også være nyttig dersom du skal vurdere eksisterende forskning ved innsamling av litteratur eller i sammenheng med gjennomføring av oversiktsartikler. Under Maler finner du filer som viser eksempler på oppsett for studentoppgaver og vitenskapelige artikler som kan hjelpe til med å rapportere all relevant informasjon i skrivingen.

​

​

Først, la oss starte med en generell oversikt over hvordan en typisk vitenskapelig tekst er bygd opp.

​

1. Tittel

   • Tittelen bør være presis og informativ, og gi en klar indikasjon på forskningsartikkelens innhold. Den bør fange oppmerksomheten til potensielle lesere samtidig som den formidler hovedfokuset eller hovedfunnet i studien.

2. Sammendrag (Abstract)

   • Sammendraget er en kortfattet oversikt over hele studien, inkludert formål, metoder, hovedresultater, og konklusjoner. Det skal gi leseren et klart bilde av hva studien omhandler, dens nøkkelfunn, og hvorfor den er viktig, alt innenfor en begrenset ordgrense (ofte 200-300 ord).

3. Introduksjon / Teori

   • Introduksjonen setter scenen for din forskning ved å presentere bakgrunnen for studien, den aktuelle litteraturen, og kunnskapshullet som arbeidet ditt sikter mot å fylle. Den bør avsluttes med en klar uttalelse av forskningsspørsmålet og hypotesen(e).

4. Metode

   • Denne delen viser hvordan studien ble gjennomført, inkludert deltakere eller datakilder, instrumenter og materialer, prosedyrer, og analytiske teknikker. Målet her er å gi nok informasjon til at studien kan reproduseres av andre forskere.

5. Resultater

   • Resultatdelen presenterer funnene fra studien uten tolkning, vanligvis i form av tekst, tabeller, og figurer. Den bør organisere funnene på en logisk måte, ofte i samme rekkefølge som de ble introdusert i metodedelen. 

6. Diskusjon

   • I diskusjonsdelen tolker og evaluerer du betydningen av dine funn i lys av eksisterende litteratur. Dette inkluderer å drøfte hvordan dine resultater passer med tidligere arbeid, eventuelle implikasjoner for teori eller praksis, begrensninger ved studien, og forslag til fremtidig forskning.

7. Konklusjoner

   • Konklusjonene trekker sammen hovedfunnene og deres betydning på en klar og kortfattet måte. Denne delen bør direkte adressere forskningsspørsmålet, og kan også peke på praktiske anvendelser eller implikasjoner av forskningen.

8. Referanser (Litteraturliste)

   • Alle kilder som er sitert i teksten må være dokumentert i referanselisten. Formatet på referanselisten vil avhenge av hvilken referansestil som er foreskrevet av tidsskriftet eller institusjonen, som APA, MLA, eller Chicago.

9. Tillegg (Appendiks)

   • Tilleggsdokumenter, tabeller, figurer, eller andre relevante data som er for omfattende til å inkludere i hovedteksten, kan plasseres i et appendiks. Dette sikrer at leserne har tilgang til all nødvendig informasjon for å forstå forskningen, samtidig som flyten i hovedteksten opprettholdes.

​

​

​

​

​

For å sikre høy intern reliabilitet og minimal risiko for bias i vitenskapelige tekster, er det gunstig å følge etablerte retningslinjer og sjekklister som er spesifikke for ulike studiedesign. Disse retningslinjene, som CONSORT for randomiserte kontrollerte forsøk (RCTs) og PRISMA for systematiske oversikter og meta-analyser, tilbyr en strukturert tilnærming for rapportering. Her er en generell oversikt over nøkkelelementer som bør inkluderes i forskningsartikler, med forståelsen av at det finnes spesifikke sjekklister tilpasset forskjellige studietyper:

​

​

1. Studiedesign

   • Spesifiser tydelig studiens design (f.eks., randomisert kontrollert forsøk, kohortstudie, case-kontrollstudie, tverssnittsstudie). Dette gir leseren kontekst for å vurdere studiens potensielle styrker og svakheter.

2. Randomisering

   • For RCTs, beskriv metoden for randomisering og allokering av deltakere til studiegruppene for å minimere seleksjonsbias. Inkluder detaljer om eventuelle blinding-mekanismer for deltakere, behandlere, og utfallsvurderere.

3. Deltakere

   • Definer inklusjons- og eksklusjonskriteriene for deltakere i studien. Gi detaljer om rekrutteringsprosessen og studiepopulasjonen for å tillate vurdering av studiens generaliserbarhet.

   • Blinding er en metode som brukes for å minimere bias ved å hindre deltakere, behandlere, eller de som vurderer utfallene, i å vite hvilken behandling (eller kontroll) en deltaker mottar. Dette kan klassifiseres som enkel-blind, dobbel-blind, eller trippel-blind, avhengig av hvem som er blindet i studien. Det bør komme tydelig frem i teksten om dette har blitt gjort, og i så tilfelle hvordan.

4. Intervensjoner og behandlinger

   • Beskriv intervensjonene eller eksponeringene i detalj, inkludert hvordan de ble implementert og overvåket, for å muliggjøre reproduksjon av studien og vurdering av intervensjonens integritet.

5. Frafall (Dropouts) og follow-up

   • Rapporter antall og grunner til frafall i hver gruppe. Dette er viktig for å vurdere om frafallet kan ha introdusert bias i studieresultatene.

   • Intention to treat analyse refererer til en analysemetode hvor alle deltakere som er randomisert inn i studien, inkluderes i analysen av dataene, uavhengig av om de fullførte studien som planlagt eller ikke. Dersom det er mulig og hensiktsmessig, bør dette gjennomføres og nevnes i teksten. Dette prinsippet er avgjørende for å bevare den randomiserte tildelingen av deltakere til behandlingsgrupper, og for å minimere bias som kan oppstå fra frafall. Denne analysen bidrar til å sikre at studiens resultater er representative for den opprinnelige populasjonen av deltakere og gir et mer realistisk estimat av behandlingseffekten under "virkelige" forhold. 

6. Utfallsmål

   • Definer primære og sekundære utfallsmål på forhånd og beskriv hvordan og når de ble målt. Dette bidrar til å vurdere om det er konsistens i rapporteringen og om utfallsmålene er relevante for forskningsspørsmålene.

7. Statistiske metoder

   • Forklar de statistiske metodene som ble brukt for å analysere dataene, inkludert eventuelle metoder brukt for å håndtere manglende data, multipel testing, eller planlagte interim analyser.

8. Resultatpresentasjon

   • Presenter alle relevante resultater, inkludert estimater av effektstørrelse og tillitintervaller, for å tillate leseren å vurdere klinisk relevans.

9. Interessekonflikter og finansiering

   • Oppgi eventuelle konflikter av interesse og kilder til finansiering. Dette bidrar til å vurdere potensielle bias knyttet til studiens sponsing eller forfatternes interesser.

10. Protokolltilgjengelighet

    • Indiker om studiens protokoll er tilgjengelig, og hvor den kan finnes. Tilgang til protokollen hjelper med å vurdere eventuelle avvik fra planlagte metoder og analyser.

11. Etiske godkjenninger

    • Rapporter om studien har mottatt nødvendige etiske godkjenninger og om den er gjennomført i tråd med etiske retningslinjer. Dette er viktig for å sikre deltakernes rettigheter og velvære.

​

​

​

​

Det finnes en rekke sjekklister man kan benytte, men man bør bruke de som er relevante for sin forskning med tanke på for eksempel deltakere, behandlingstype, data og design. Ved å gå inn på lenken under kan du finne du en oversikt over aktuelle sjekklister og når de kan være relevante å bruke.