/sammendrag
Sammendraget er det første leseren møter etter å ha lest tittelen din. Her er det viktig å gi en tydelig oversikt over hva teksten handler om og fange leserens oppmerksomhet
Sammendraget (abstractet) er en kort oppsummering av studiens bakgrunn, metode, resultater og konklusjoner. Her forsøker man å velge ut den viktigste informasjonen fra forskninsarbeidet sitt. I mange sammenhenger, som i lister eller databaser, vil lesere bare se tittelen og sammendraget ditt til å begynne med. Det er derfor viktig at disse fanger oppmerksomheten til leseren og inviterer til å oppsøke fullteksten av teksten din. Sammendraget skal beskrive de viktigste delene av studien din. Samtidig skal det være relativt kort (maks en side, og ofte med begrensning på 200-250 ord) og kan derfor bare gi en begrenset mengde detaljer. Derfor må man ta en kritisk vurdering av de ulike aspektene ved arbeidet sitt og velge de som er viktige nok å inkluderes i sammendraget.
Når du har skrevet et utkast til sammendraget ditt, kan det være nyttig å be en kollega eller medstudent som ikke har mye kjennskap til forskningen din om å se gjennom det. Da får du en anelse om hvordan sammendraget oppleves av en generell leser. Dersom de som leser gjennom ikke forstår enten hva du har gjort, hvorfor du gjorde det eller hva hovedfunnene dine var, kan det være gunstig å revidere sammendraget. Husk at sammendraget må stemme perfekt overens med tekstens innhold. Derfor er det vanlig å skrive sammendraget helt til slutt slik at du unngår å måtte endre både tekst og sammendrag samtidig, noe som lett kan føre til rot eller uoverensstemmelse mellom de dersom du overser noe.
Sammendraget skal skrives med samme oppsett som teksten. Det vil si at man starter med teori og bakgrunn, går videre til å forklare metodene og til slutt presenterer resultater og diskusjon/konklusjon. Samtidig er det mindre plass her, så man må ofte komprimere hele kapitler ned til 2-3 setninger. I noen sammenhenger er vanlig å bruke et såkallt strukturert sammendrag. Dette betyr at man inkluderer kapittelnavn og starter hver nye del på en ny linje. Ellers bruker man gjerne ustrukturerte sammendrag som skrives på nøyaktig samme måte, men som en sammenhengende tekst uten en eksplisitt kapittelinndeling. Den ønskede strukturen på sammendraget kan variere mellom tidsskrifter, artikkeltyper og universiteter eller høyskoler. Husk å alltid undersøke at sammendraget er i tråd med de relevante retmningslinjene.