/metodekapittelet
Metodekapittelet beskriver hvordan forskningen din er gjennomført, slik at leserne kan vurdere gyldigheten og påliteligheten av studien din. Et godt metodekapittel er klart, detaljert og gir leseren muligheten til å forstå og replikere studien din.
Under "Maler" finner du et eksempel på hvordan en oppgave kan bygges opp med blant annet en sjekkliste for metodekapittelet.
I studentoppgaver er det noen ganger ønskelig å starte kapittelet med en kort introduksjon som forklarer hvorfor metode er viktig i forskning. Dette er ikke vanlig i vitenskapelige artikler, så dette punktet bør diskuteres med veileder.
Ellers starter man med å nevne formålet med studien og beskrive hvordan forskningsspørsmålene dine ble besvart via din metode. Man kan for eksempel starte på en slik måte: “I dette kapittelet beskrives forskningsdesignet, datainnsamlingsmetodene og analysestrategiene som ble brukt for å undersøke hvordan [x] påvirker [y]. Målet er å gi en åpen og tydelig fremstilling som sikrer at leseren forstår hvordan resultatene ble oppnådd.” r
Videre forklarer man det valgte forskningsdesignet. Dette inkluderer en beskrivelse av designets type, begrunnelse for hvorfor du valgte det, og hvordan det passer til forskningsspørsmålene dine. Husk at metodekapittelet ikke bare skal handle om metode generelt, men tydelig vise hvordan den valgte metoden ble brukt i din studie spesifikt.
Vanlige typer forskningsdesign kan for eksempel være:
Kvantitativ design: Fokus på tall og statistikk, f.eks. eksperimentelle eller korrelasjonelle studier.
Kvalitativ design: Fokus på dybde og tolkning, f.eks. casestudier, intervjuer eller observasjoner.
Blandet metode: En kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ tilnærming.
Eksempel på beskrivelse: “Denne studien brukte et kvalitativt design for å undersøke [problemstilling]. Denne tilnærmingen ble valgt for å oppnå en dyp innsikt og forståelse av deltakernes opplevelser og perspektiver.”
Etter mål og metode, beskriver man hvem som deltok i studien og hvordan utvalget ble bestemt og rekruttert. Dette inkluderer blant annet:
Inklusjons- og eksklusjonskriterier: Hva som kvalifiserte noen til å delta, eller utelukket dem.
Utvalgsstørrelse: Hvor mange deltakere som var med, og hvorfor dette antallet ble valgt.
Rekrutteringsprosess: Hvordan du fant og rekrutterte deltakere.
Denne delen kan for eksempel se omtrent slik ut: “Utvalget bestod av 50 deltakere mellom 20 og 30 år gamle, hvorav 25 var kvinner og 25 var menn, rekruttert gjennom sosiale medier. Inklusjonskriteriene var [beskrivelse], mens eksklusjonskriteriene var [beskrivelse].”
Like etter at deltakere og rekrutteringsprosess har blitt forklart, er det vanlig å nevne etiske hensyn. Beskriv hvordan etiske retningslinjer ble fulgt. Dette er spesielt viktig hvis du jobbet med mennesker. Viktige elementer her inkluderer:
Informert samtykke: Hvordan ble deltakernes samtykke innhentet? Anonymitet og konfidensialitet:
Hvordan ble dataene håndtert for å beskytte deltakernes identitet?
Godkjenning: Om studien var godkjent av en etisk komité, nevn dette.
Eksempel: “Studien fulgte retningslinjene fra [institusjon]. Informert samtykke ble innhentet fra alle deltakere, og dataene ble anonymisert før analyse.”
Deretter går man videre med å beskrive hvordan dataene ble samlet inn. Dette kan inkludere metoder som spørreskjemaer, intervjuer, eksperimenter eller observasjoner. Igjen, vær bevisst på at du beskriver hvordan du brukte metodene - ikke bare beskrive metodene generelt. Start gjerne med å forklare metoden:
Hva slags data samlet du inn, og hvordan?
Gi detaljer: Hvis du brukte spørreskjemaer, beskriv hvordan de ble utviklet.
Hvis du gjorde intervjuer, nevn hvordan spørsmålene ble formulert og hvordan de ble stilt.
Husk å alltid begrunne valgene dine, gjerne med henvisninger til tidligere studier som enten har brukt lignende metoder eller som for eksempel støtter påliteligheten til måleverktøyene eller spørreskjemaene dine. Forklar hvorfor nettopp denne metoden var passende for din studie.
Eksempel: “Data ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer. Denne metoden ble valgt fordi den gir mulighet for fleksibilitet i spørsmålene, samtidig som det sikrer at temaer av interesse blir belyst.”
Dersom du brukte instrumenter (f.eks. tester, målinger eller teknologiske verktøy), beskriv disse i detalj:
Hva er instrumentet, og hvordan fungerer det?
Oppgi elementer som målefrekvens, tidligere rapportert reliabilitet, samt utgiver/produsent.
Hvorfor ble dette måleverktøyet valgt? Forsvar gjerne hvorfor dette verktøyet ble valgt heller enn andre alternativer.
Eksempel: “Måleinstrumentet som ble brukt var [navn på verktøy, produsert av "..."], som tidligere har vist seg å være både pålitelig og gyldig (f.eks. CV eller ICC) for måling av [variabel].”
Etter å ha beskrevet hvordan data ble samlet inn, forklarer man hvordan dataene ble håndtert og bearbeidet videre. Forklar hvordan dataene ble analysert og tolket. Dette bør være detaljert nok til at andre kan replikere analysen din.
Kvantitativ data: Beskriv statistiske metoder (f.eks. t-tester, ANOVA, regresjonsanalyser).
Kvalitativ data: Beskriv hvordan dataene ble kodet og analysert (f.eks. tematisk analyse).
Begrunn valgene dine. Forklar hvorfor du valgte de spesifikke analysemetodene og fortell hvorfor disse valgene var gode.
Eksempel: “Kvantitative data ble analysert med en t-test for å undersøke forskjellene mellom gruppene. Analysen ble utført i SPSS versjon 27.”
Vis også at du er bevisst på metodens begrensninger. Dette kan blant annet inkludere:
Generaliserbarhet: Hvor godt resultatene kan overføres til andre grupper eller situasjoner.
Metodiske svakheter: F.eks. små utvalg, manglende data eller potensiell bias.
Hvordan svakhetene ble adressert: F.eks. triangulering, bruk av flere datakilder.
Eksempel: “En begrensning i studien var få feltakere, som kan påvirke generaliserbarheten av resultatene. For å adressere dette ble flere datakilder brukt for å styrke konklusjonene.”
Merk at styrker og svakheter som regel skal ha et eget avsnitt i diskusjonen. Likevel kan det være nyttig å allerede i metodekapittelet foreta en kort forklaring og forsvaring av sine valgte metoder, særlig hvis det var andre eller bedre metoder som ble valgt bort - da er det lurt å beskrive hvorfor (f.eks. tid eller økonomiske rammer).