/introduksjon og teori
Introduksjonskapittelet setter scenen for studien, etablerer relevansen av temaet, og introduserer de teoretiske rammene som ligger til grunn for arbeidet. Et godt skrevet introduksjonskapittel gir leseren en tydelig forståelse av hva studien handler om, hvorfor den er viktig, og hvordan forskningsspørsmålene passer inn i en bredere sammenheng.
Innledningen: Å vekke leserens interesse. Start introduksjonskapittelet med å presentere temaet på en engasjerende måte. Dette kan gjøres ved å vise til et aktuelt problem, en samfunnsutfordring eller et hull i eksisterende forskning. I starten kan man gjerne skrive med et språk som gjør problemstillingen og feltet forståelig for så mange som mulig, mens man heller går mer inn i fagbegreper senere. Målet er å vise en generell leser hvorfor akkurat dette temaet er verdt å undersøke. For eksempel, dersom oppgaven handler om læringsstrategier i høyere utdanning, kan du starte med å peke på hvordan ny teknologi har endret måten studenter lærer på, men at vi fortsatt vet lite om effekten av disse endringene. Sørg for at innledningen leder naturlig til forskningsspørsmålene. Formuler spørsmålet eller problemstillingen tydelig, og gi en kort forklaring på hvorfor dette er interessant. Hvis oppgaven din har flere delspørsmål, kan du nevne dem kort, men detaljer kan komme senere i kapittelet.
Bakgrunn og kontekst. Etter innledningen bør du gi leseren nødvendig bakgrunnsinformasjon. Dette inkluderer en beskrivelse av konteksten studien finner sted i. For eksempel, hvis studien handler om psykisk helse hos ungdom, kan det være relevant å presentere statistikk, tidligere forskning og samfunnsutfordringer knyttet til temaet. Bakgrunnsinformasjonen skal være tilstrekkelig detaljert til at leseren forstår problemets omfang og relevans, men samtidig konsis nok til å unngå overflødige detaljer. Sørg for å bruke pålitelige kilder og være kritisk til informasjonen du inkluderer.
Teoretiske rammeverk: En viktig del av introduksjonskapittelet er å beskrive de teoretiske perspektivene og konseptene som ligger til grunn for studien. Dette kan være teorier, modeller eller nøkkelbegreper som hjelper deg å analysere og tolke dataene dine senere. For eksempel, i en studie om motivasjon kan du trekke inn selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985) og forklare hvordan denne teorien er relevant for å forstå funnene dine. Når du presenterer teorier, bør du:
Forklare teorien eller modellen med egne ord, men støtt forklaringen med sitater og referanser til originalkilder.
Diskutere hvorfor denne teorien er relevant for forskningsspørsmålene dine.
Trekke inn eventuelle tidligere studier som har brukt samme teoretiske ramme.
Det er også nyttig å vise hvordan de ulike teoriene du refererer til, forholder seg til hverandre. Dette kan bidra til å tydeliggjøre hvordan du planlegger å bruke teorien for å svare på forskningsspørsmålene dine.
Litteraturgjennomgangen er en viktig komponent i introduksjonskapittelet. Her gir du en oversikt over hva som allerede er kjent om temaet, samtidig som du identifiserer hull i forskningen som din studie søker å fylle. Dette kan organiseres tematisk, kronologisk eller på en annen måte som gir en logisk flyt og sikrer leserens forståelse. For eksempel, hvis oppgaven handler om effekten av trening på mental helse, kan du starte med å beskrive generelle fordeler med trening, deretter bevege deg mot spesifikke studier om treningens effekt på depresjon, og til slutt peke på områder som fortsatt mangler forskning. Sørg for å evaluere kvaliteten på kildene dine, og unngå å bare liste opp tidligere studier. Diskuter hvordan funnene deres er relevante for din studie, og trekk fram både likheter og forskjeller mellom tidligere forskning og din tilnærming.
Forskningsspørsmål og mål. Etter å ha presentert teori og litteratur, er det på tide å oppsummere hvordan dette leder til forskningsspørsmålene dine. Forklar hva du ønsker å oppnå med studien og hvordan spørsmålene dine kan bidra til å fylle et eksisterende kunnskapshull. Dette er også et godt sted å nevne om studien har en praktisk anvendelse eller om den først og fremst er av teoretisk interesse. Formuler forskningsspørsmålene tydelig og presist, og pass på at de er spesifikke nok til å besvares gjennom metoden du planlegger å bruke.
Avslutning og struktur. Avslutt introduksjonskapittelet med en kort oppsummering av hva som er blitt presentert, samt hvordan dette bygger opp til din problemstilling, forskningsspørsmål og hypotese. I studentoppgaver ønsker man i noen tilfeller også her å gi en oversikt over oppgavens struktur. For eksempel kan du skrive: “I de neste kapitlene vil jeg beskrive metodene som ble brukt, presentere funnene, og diskutere implikasjonene av disse.” Dette hjelper leseren med å forstå hvordan oppgaven er bygget opp og gjør det lettere å følge argumentasjonen din.