Betydning i forskning

​​​​​​​​​​​​

 

I sammenheng med testing og måling viser validitet til i hvilken grad et måleinstrument faktisk måler det fenomenet eller konseptet det er ment å måle. Med andre ord, det vurderer om dataene representerer de faktiske fenomenene eller variablene de er ment å beskrive. Validitet har flere dimensjoner, inkludert innholdsvaliditet, som vurderer om instrumentet dekker alle relevante aspekter av et konsept, og konstruktvaliditet, som ser på hvor godt måleinstrumentet virkelig måler det teoretiske konstruktet det skal fange. Validitet er derfor sentralt i å sikre at forskningen gir oss en nøyaktig forståelse av det fenomenet som studeres.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​

Reliabilitet, derimot, handler om konsistensen og stabiliteten til måleinstrumentet over tid. Et måleinstrument regnes som reliabelt hvis det gir lignende resultater under like betingelser på forskjellige tidspunkter. Dette kan vurderes gjennom metoder som test-retest reliabilitet, der man måler det samme fenomenet med samme instrument på to tidspunkter og ser etter konsistens i resultatene (Fullerton, 1993). Reliabilitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for validitet. Et måleinstrument kan være pålitelig, men likevel ha lav validitet hvis det ikke måler riktig fenomen. For eksempel kan et spørreskjema om stressnivå være konsistent over tid (reliabelt), men likevel ikke fange de underliggende aspektene ved stress, og derfor mangle validitet.

 

I forskningens verden er det ulike former for validitet og reliabilitet som spiller viktige roller, avhengig av studiens design og mål. Eksempelvis benyttes konstruktvaliditet ofte i psykologiske og sosiale studier for å evaluere i hvilken grad et instrument måler de teoretiske konstruksjonene det skal, mens test-retest reliabilitet er viktig for å fastslå et instruments konsistens over tid. Disse metodene gir forskere verktøy for å sikre at dataene gir et korrekt bilde av fenomenet som undersøkes. Validitet og reliabilitet er avgjørende for forskningens kvalitet og integritet, og det er viktig at forskere tar hensyn til begge aspektene når de planlegger og gjennomfører studier. Når forskere designer sine studier, må de nøye vurdere valg av forskningsdesign og måleinstrumenter for å maksimere både validiteten og reliabiliteten. Dette innebærer å velge passende instrumenter for datainnsamling, utvikle klare og nøyaktige definisjoner av begrepene som skal måles, og anvende standardiserte prosedyrer for datainnsamling og analyse. På denne måten kan forskningen unngå systematiske feil som kan forvrenge resultatene, samtidig som den sikrer at resultatene kan stoles på og er representativ for den virkeligheten som utforskes.

 

Valget mellom kvantitative og kvalitative forskningsmetoder har også implikasjoner for hvordan validitet og reliabilitet vurderes og sikres. I kvantitativ forskning, hvor målbare data er i fokus, legger forskere ofte stor vekt på reliabilitet gjennom bruk av standardiserte måleinstrumenter og prosedyrer som sikrer repeterbarhet. Validitet er like viktig, ettersom forskere må undersøke om måleinstrumentene nøyaktig fanger fenomenet de ønsker å måle. For eksempel vil en skala som måler angstnivå, måtte gjennomgå grundig testing for å sikre at den virkelig måler angst og ikke en nærliggende følelse som stress. I slike studier benyttes ofte statistiske metoder for å validere instrumentene.

 

I kvalitativ forskning, som søker å oppnå en dybdeforståelse av menneskelige erfaringer og subjektiv mening, kreves det derimot andre strategier for å sikre validitet og reliabilitet. Kvalitativ forskning legger vekt på kontekst og subjektivitet, og forskere må derfor benytte strategier som triangulering, medlemskontroll (member checking) og grundige beskrivelser for å sikre at resultatene gir en troverdig gjengivelse av deltakernes perspektiver (Leung, 2015). Siden kvalitativ forskning ofte anerkjenner at menneskers erfaringer er formet av konteksten de befinner seg i, er målet sjelden å generalisere funnene. I stedet er fokus på å oppnå en forståelse som er troverdig og som representerer det fenomenet som studeres på en meningsfull måte. Validitet i kvalitativ forskning omfatter derfor også et bredere sett av kriterier som transparens, kontekstfølsomhet og grundighet i analysene, der forskeren er nøye med å redegjøre for hvordan personlige perspektiver og potensielle skjevheter kan påvirke tolkningen av dataene. Cypress (2017) påpeker viktigheten av å ivareta slike aspekter for å opprettholde forskningens integritet i kvalitativ analyse, hvor man snarere benytter en mer omfattende forståelse av validitet som ikke kun vurderer gyldighet, men også vektlegger kontekst og forskerens egen rolle i tolkningsprosessen.

 

Alt i alt er validitet og reliabilitet grunnleggende i forskningsprosessen da de sikrer at resultatene er pålitelige og troverdige. Uten en nøye vurdering av disse aspektene risikerer forskere å trekke feilaktige konklusjoner. Å opprettholde høy grad av både validitet og reliabilitet er derfor essensielt for å sikre forskningens kvalitet, relevans og anvendbarhet, og er avgjørende for at funnene skal bidra til kunnskapsutvikling på en meningsfull måte.

​