PROBLEMSTILLING OG HYPOTESER
Som forsker eller student står man ofte overfor beslutningen om hvilken forskningstradisjon man skal benytte. Svaret på dette spørsmålet er enkelt: Hvis du har formulert en problemstilling, har du allerede tatt dette valget
En problemstilling er ikke bare et spørsmål som skal belyses gjennom forskning. Når man har formulert sin problemstilling har man allerede tatt et viktig skritt i å definere forskningens retning og karakter. For eksempel, en problemstilling som begynner med "I hvilken grad..." antyder at svaret krever kvantifiserbare data, noe som kan beskrives med tall og må analyseres kvantitativt. På den andre siden, en problemstilling som starter med "hvorfor" indikerer ofte at svaret vil bestå av for eksempel tolkninger, meninger, følelser og forståelser. Å velge en forskningstradisjon handler derfor i stor grad om å forstå hvilken type informasjon problemstillingen krever for å kunne besvares på en meningsfull måte. Denne siden er designet for å guide deg gjennom prosessen med å lage en tydelig problemstilling som vil danne grunnlaget for forskningen din. Etter at man har formulert en problemstilling kan man begynne å tenke på passende hypoteser. Dette kan du lese mer om på denne siden.
Kjennetegnene på en god problemstilling inkluderer relevans og aktualitet, hvor problemstillingen knyttes til faglige områder og gjerne berører ulike aspekter av faget. En ekstra fordel oppnås ved å forankre problemstillingen i dagsaktuelle temaer, noe som gjør forskningsprosjektet engasjerende for både forskeren og fremtidige lesere. Videre bør en god problemstilling være presis og avgrenset og benytte relevante fagbegreper. På denne måten unngår man usikkerhet for seg selv og leseren samtidig som man danner et konkret utgangspunkt for sitt videre arbeid. For at problemstillingen skal være anvendelig og mulig å forske på i praksis, må den være realistisk og oppnåelig. Selv om noen emner kan virke fascinerende, må man vurdere tilgjengeligheten av relevante data og ressurser slik at man faktisk kan gjennomføre forskningen. Avslutningsvis skal en god problemstilling ikke lede til åpenbare og kortfattede svar, men heller åpne for refleksjon og diskusjon gjennom en dypere forståelse av komplekse mekanismer.
Steg-for-steg problemstillingen
Å formulere en god problemstilling er en viktig første skritt i forskningsprosessen. En problemstilling gir retning og formål til studien din og hjelper deg med å definere klart hva du ønsker å oppnå. Gode problemstillinger åpner for grundige analyser og forståelser av temaet som undersøkes. Denne steg-for-steg-guiden vil veilede deg gjennom nøkkelfaktorene som bidrar til utviklingen av en grundig og relevant problemstilling.
Dette betyr at man skal kunne argumentere for hvorfor akkurat den problemstillingen man har valgt er meningsfull å undersøke. Dette oppnås ved å formulere et relevant forskningsspørsmål som bygger videre eksisterende kunnskap om fenomenet og forsøker å dekke eksisterende kunnskapshull. Ved å tydelig gjøre rede for hvorfor en problemstilling er verdifull, kan forskeren skape en forbindelse mellom sitt arbeid og større faglige spørsmål. Her kan du lese mer om ulike typer forskningsspørsmål.
En hypotese er en forutsetning eller et utsagn som formuleres for å teste en idé eller forklare et fenomen. Å formulere en hypotese krever at vi gjør en grundig gjennomgang av eksisterende litteratur for å identifisere kunnskapsgap og bygge på tidligere arbeid. Hypoteser bidrar til å rettlede forskningen ved å fokusere på spesifikke forventninger og muliggjøre statistisk analyse av data for å støtte eller avkrefte disse forventningene.
Denne steg-for-steg guiden skisserer en fremdriftsplan du kan bruke for å navigere deg fra interesseområde og idé til en konkret og relevant problemstilling som vil styre forskningen din videre. Ved å følge denne kan du forhåpentligvis unngå noen av de vanligste fallgruvene som man gjerne støter på når man formulerer en problemstilling
1. Identifiser ditt interesseområde
Start med å identifisere det brede interesseområdet for forskningen din. Hvilket tema eller emne fascinerer deg? Vurder områder innenfor studieretningen din eller ditt fagfelt som du er lidenskapelig opptatt av eller som presenterer aktuelle utfordringer du er interessert i å utforske. Å gjennomføre et forskningsprosjekt krever som regel mye tid og innsats, så det å arbeide med noe som oppleves som interessant kan bidra til å holde motivasjonen oppe. I tillegg hjelper det å ha noen forkunnskaper om feltet du skal undersøke slik at litteraturen blir lettere å forstå og at du er i stand til å få mest mulig verdi ut av funnene dine.
2. Snevre inn emnet ditt
Når du har identifisert et generelt område, snevrer du det ned til et spesifikt emne. Spør deg selv: Hvilket aspekt av dette bredere området vil jeg utforske? Vær spesifikk, da et tydelig definert emne vil gjøre det lettere å formulere en presis problemstilling. Det vil som regel lønne seg å unngå å begi seg ut på altfor store problemstillinger som forsøker å dekke et helt felt. I starten kan det ofte være utfordrende å velge bort emner som virker interessante, men arbeidet videre blir mye lettere dersom du har et tydelig definert emne å fokusere på.
3. Gå gjennom eksisterende litteratur
Før du bestemmer deg form nøyaktig hva problemstillingen din skal være er det viktig å gjennomgå eksisterende litteratur. Hva sier tidligere studier om det valgte området ditt? Identifisering av kunnskapshull eller ubesvarte spørsmål i litteraturen vil hjelpe deg med å tilpasse problemstillingen din for å bidra meningsfullt til feltet. En grundig gjennomgang av eksisterende litteratur vil også hjelpe deg å unngå at du senere oppdager at du undersøker noe som allerede har blitt forsket mye på.
4. Formuler problemstillingen din
Med et spesifikt emne i tankene og forståelse av eksisterende litteratur kan du begynne å formulere problemstillingen din. Forsikre deg om at spørsmålet ditt er klart, kortfattet og adresserer en bestemt del av det valgte emnet. Når du begynner å utforme en problemstilling, er det viktig å starte med å formulere et klart og tydelig spørsmål. En produktiv tilnærming kan ofte være å prøve å benytte spørreord som "hva", "hvilke", "hvordan" og "hvorfor". Dette gir en struktur til spørsmålet ditt som inviterer til å søke forståelse og utforsking av emnet heller enn å kunne konkludere med et enkelt ja/nei-svar. En vellykket problemstilling er kortfattet, vanligvis formulert i én setning, og inneholder kun ett tydelig spørsmål. Dette bidrar til å holde forskningen fokusert på ditt emne og gir en klar retning for forskningen din.
5. Sjekk gjennomførbarheten
Vurder gjennomførbarheten av problemstillingen din. Har du tilgang til nødvendige ressurser, tid, data eller deltakere for å svare på spørsmålet ditt? For å kunne gjennomføre en studie trenger man noe eller noen å forske på. En meta-analyse er vanskelig dersom det finnes lite eksisterende forskning, mens en RCT med veldig spesifikke inklusjonskriterier kan være utfordrende å rekruttere nok deltakere til. Husk at designet ditt baseres på problemstillingen, så vær bevisst på gjennomførbarheten når du formulerer spørsmålet ditt.
6. Finjuster og få tilbakemeldinger
Når du har formulert et utkast til problemstillingen din vil det ofte lønne seg å finjustere denne basert på tilbakemelding fra kollegaer eller veiledere. Eksterne perspektiver kan gi verdifulle innsikter og hjelpe deg med å forbedre klarheten og fokuset til spørsmålet ditt. Selv om en problemstilling gir veldig mening for den som har formulert den og vært aktivt tilstede gjennom hele prosessen, kan den virke vag eller utydelig for andre. En viktig oppgave for problemstillingen din er å forklare fremtidige lesere hva målet med studien din var. Da er det viktig at den er lett for andre å forstå hva problemstillingen faktisk spør om.
7. Fullfør problemstillingen
Etter å ha tatt imot tilbakemeldinger og gjort de siste justeringene er det på tide å fullføre problemstillingen din før du går videre med arbeidet. Forsikre deg om at den samsvarer med nøyaktig hva det er du ønsker å finne ut av og at den er strukturert på en hensiktsmessig måte for å styre studien din effektivt fremover mot et hensiktsmessig svar.
Formuleringen av problemstillingen sier mye om hvilken type informasjon vi ønsker å oppnå med forskningen vår
Ordene "problemstilling" og "forskningsspørsmål" brukes ofte som synonymer. I andre tilfeller ser noen på problemstillingen som en beskrivelse av det overordnede problemområdet eller det temaet man ønsker å belyse, mens forskningsspørsmål brukes for å videre operasjonalisere problemstillingen - definere nøyaktig hvilke spørsmål man ønsker å svare på. Uansett hvordan du velger å bruke begrepene kan denne siden gi deg info om elementer det er lurt å være bevisst over for å formulere problemstillinger / forskningsspørsmål som er beskrivende for hva du ønsker å finne ut av.
For å utforme effektive forskningsspørsmål må vi formulere dem slik at de er klare, fokuserte, og forskbare. Gode forskningsspørsmål bør direkte adressere det sentrale temaet eller problemet du ønsker å utforske, og være formet på en måte som tillater empirisk undersøkelse. Det er viktig å unngå spørsmål som er for brede, da disse kan være utfordrende å undersøke innenfor rammen av en enkelt studie. Samtidig bør spørsmål ikke være så smale at de begrenser muligheten for betydningsfulle innsikter eller funn. En balansert tilnærming mellom bredde og dybde i spørsmålsformuleringen kan føre til mer målrettet og effektiv forskning.
Når man utvikler forskningsspørsmål, bør man også vurdere hvilken type informasjon som er nødvendig for å besvare dem, og hvordan denne informasjonen kan innhentes gjennom ulike forskningsmetoder. Dette innebærer en bevissthet om tilgjengelige datakilder, potensielle metoder for datainnsamling, og statistiske analyseteknikker som kan anvendes for å tolke dataene. I tillegg er det viktig å reflektere over etiske hensyn knyttet til forskningsspørsmålene, spesielt når det gjelder sensitivitet rundt emner som kan berøre deltakerne på personlige eller følelsesmessige måter.
Gode forskningsspørsmål er ofte de som ikke bare søker å utvide den eksisterende kunnskapen innenfor et felt, men også har potensial til å generere praktisk anvendbare resultater som kan bidra til positive endringer eller forbedringer. Ved å formulere spørsmål som engasjerer både den akademiske verden og samfunnet for øvrig, kan forskningen din bidra til større forståelse og potensielt ha en reell innvirkning på verden.
Det finnes mange ulike klassifiseringer av forskningsspørsmål, men her er de delt inn i fire hovedkategorier: utforskende, deskriptive, sammenlignende og årsaksorienterte. Dette er ikke en rigid inndeling og man vil ofte oppleve at forskningsspørsmål kan overlappe eller inkludere elementer fra flere av disse kategoriene.
Utforskende forskningsspørsmål har som hensikt å utforske nye områder eller å undersøke emner fra ett nytt ståsted. Disse spørsmålene er den mest åpne typen og er sentrale i forskning som ønsker å generere innsikt og forståelse, samt å danne nye teorier eller hypoteser som kan utforskes videre. For eksempel kan et utforskende spørsmål være: "Hvordan påvirker den økende bruken av kunstig intelligens som diagnostiske verktøy helsevesenet?». Dette kan kategoriseres som et utforskende forskningsspørsmål fordi den legger grunnlaget for å utforske et relativt nytt område. Utforskende forskningsspørsmål som dette gir rom for en dypere forståelse av komplekse dynamikker og kan danne grunnlaget for utvikling av nye perspektiver, teorier og tilnærminger innenfor det valgte området vi vil forske på.
Deskriptive forskningsspørsmål har som mål å beskrive fenomener og å identifisere mønstre, egenskaper og forhold innenfor en spesifikk kontekst. Et eksempel på et deskriptivt spørsmål innen kan være: "Hva er de viktigste faktorene som påvirker jobbtilfredshet blant ansatte i en organisasjon?". Deskriptiv forskning danner ofte grunnlaget for å utvikle mer inngående forståelse og hypoteser om årsakssammenhenger i senere stadier av forskningen hvor man gjerne går mer i dybden på sentrale elementer eller forsøker å finne ut mer av hvordan de identifiserte faktorene samhandler og påvirker hverandre.
Sammenlignende forskningsspørsmål indikerer at vi vil sammenligne to eller flere grupper, variabler eller fenomener for å identifisere likheter, forskjeller eller forhold mellom dem. Disse spørsmålene stilles for å skape innsikt i de relative effektene, påvirkningene eller karakteristikkene til ulike elementer. Et eksempel på et sammenlignende spørsmål kan være: "Hva er forskjellene i læringsutbyttet mellom studentgrupper som får tradisjonell undervisning og de som deltar i online-kurs?". Denne typen forskningsspørsmål kan noen ganger forveksles med årsaksorienterte spørsmål, men de skiller seg ofte fra hverandre ved at sammenlignende forskningsspørsmål som regel samler inn data via observasjonelle design mens årsaksorienterte spørsmål undersøkes ved eksperimentelle tilnærminger hvor man mer aktivt påvirker deltakerene i forskningen.
Årsaksorienterte forskningsspørsmål tar sikte på å identifisere og utforske årsakssammenhenger (kausalitet) mellom variabler. Disse spørsmålene undersøker om endringer i én variabel fører til endringer i en annen, og bruker ofte eksperimentelle design. For eksempel kan et årsaksorientert spørsmål være: "Hvordan påvirker et åpent kontorlandskap ansattes produktivitet og jobbtilfredshet innenfor høyskolesektoren?". I denne sammenhengen kunne man tatt målinger av produktivitet og tilfredshet før og etter en periode med åpent kontorlandskap og gjerne sammenlignet resultatene med en gruppe arbeidere som fortsatte å jobbe i lukkede kontorlandskap. På denne måten forsøker man å avdekke hva som skjer med en gruppe når en eller flere elementer rundt dem endres. Altså, hva er årsakssammenhengen mellom endringen i kontorlandskapet og den potensielle endringen i produktivitet og jobbtilfredshet.
Etter å ha formulert en god problemstilling er neste skritt å danne en hypotese. En hypotese er en form for forutsigelse eller antagelse og er en retningslinje for videre datainnsamling og analyse
Man kan tenke på hypotesen som et potensiellt svar på forskningsspørsmålet. En god hypotese er spesifikk og testbar og gir et klart grunnlag for å evaluere resultatene (Ranganathan & Cs, 2019). Den skal videre være formulert på en måte som gjør det mulig å akseptere eller avvise den basert på empiriske observasjoner eller eksperimentelle resultater (Popper, 1959).
Når man utvikler en hypotese er det viktig å vurdere den teoretiske bakgrunnen og tidligere forskning på området. Akkurat som problemstillingen bør hypotesen være forankret i eksisterende kunnskap og bygge videre på tidligere forskning. Antagelsen bør altså være et reelt potensielt svar på problemstillingen og man forsøker som regel å begrunne hypotesen sin ved å henvise til den forskningen eller kunnskapen man har tatt i bruk for å lande på den valgte hypotesen.
Videre skal hypotesen være formulert på en måte som gjør det mulig å gjennomføre undersøkelser eller eksperimenter for å teste den, og en hypotese være så presis som mulig for å unngå tvetydigheter i tolkningen av resultater (Popper, 1959). Enkelt sagt så skal det etter forskningsarbeidet er gjennomført være mulig å enten akseptere hypotesen (påstå at antagelsen stemmer) eller å avvise den (påstå at antagelsen ikke stemmer). Et par eksempler kan hjelpe oss å tydeliggjøre viktigheten av dette. En hypotese som sier at «i morgen kommer det enten til å regne eller ikke» vil være umulig å avvise fordi den vil bli bekreftet uavhengig av utfallet. Uansett hvilket vær som kommer i morgen vil det falle inn enten under kategorien «regn» eller «ikke regn». Eventuelt kan man prøve å undersøke betydningen av flaks i idrettslige prestasjoner og danne en hypotese som sier at «flaks kan ha en påvirkning på resultatene i en fotballkamp». Her støter vi på to problemer ettersom flaks er umulig å måle og formuleringen ved bruk av «kan» gjør at vi verken kan akseptere eller avvise hypotesen uansett hvilken empiri vi samler inn. Hvis vi derimot ønsker å undersøke effekten av søvn på akademiske prestasjoner, kan en relevant hypotese være: "Studenter som sover åtte timer eller mer før en eksamen vil i gjennomsnitt prestere bedre enn de som sover mindre enn åtte timer." Dette eksemplet introduserer flere målbare faktorer (søvn og akademisk prestasjon) og gir oss muligheten til å enten bekrefte eller avvise hypotesen basert på empirien vi samler inn.
Når man har dannet et utkast til en hypotese kan det lønne seg å se tilbake til forskningsspørsmålet og forsikre seg om at det er en realistisk sammenheng mellom disse. Ettersom problemstillingen foreller oss hvilken retning forskningen skal ta er det viktig at hypotesen kan belyses basert på resultatene som skal samles inn og måten de samles inn på. Ved å følge disse prinsippene sikrer man at hypotesen tjener som et solid fundament for vitenskapelig undersøkelse og bidrar til en dypere forståelse av de fenomenene som forskes på.
Referanser:
Popper, K. (1959). The logic of scientific discovery. Routledge. Tilgjengelig her.
Ranganathan, P., Cs, P. (2019). An Introduction to Statistics: Understanding Hypothesis Testing and Statistical Errors. Ind J Crit Care Med, 23(3), 230–231.