METODE
Metoden skisserer hvordan man planlegger og utfører sin studie for å sikre gyldige og pålitelige resultater
Metode omhandler alle aspekter av forskningsprosessen, helt fra det innledende utvalget av data og deltakere til måtene man samler inn og analyserer data. I tillegg blir forskjellige metoder som regel formidlet på ulike måter. En effektiv forskningsmetodikk er avgjørende for å oppnå klarhet og presisjon i forskningsarbeidet og for å sikre at konklusjonene som trekkes er godt underbyggede og troverdige. Overordnet skiller man ofte mellom kvalitativ metode og kvantitativ metode, ofte kalt kvalitativ og kvantitativ forskningstradisjon. Noen studier benytter også en blanding av begge metodene og kaller dette for mixed-methods.
Komponenter i forskningsmetodikk involverer blant annet datatype, datainnsamling og analysemetode. Med andre ord vil valget av metode gi oss mange valgmuligheter for den videre forskningen, samtidig som det eliminerer noen valg som ikke vil passe inn under metoden. Den første avgjørelsen som blir tatt allerede idet man har valgt metode, er hvilken datatype man skal håndtere. Man skiller gjerne mellom kvantitative og kvalitative data, alternativt målbar og ikke-målbar informasjon. Mens kvantitative data lar oss måle og analysere tallfestede variabler for å undersøke endringer, sammenhenger og forskjeller, tilbyr kvalitative data en mer dyptgående innsikt i deltakeres erfaringer og holdninger som er vanskelig å kvantifisere. Mixed-methods blir noen ganger implementert når man ser at det er behov for at en av metodenes innebygde svakheter dekkes av den andres styrker for å danne et mer helhetlig bilde av det som forskes på.
Analysemetoden vil ofte følge naturlig av datainnsamlingsmetoden siden ulike data må håndteres på ulike måter. Siden meninger og erfaringer ikke kan kvantifiseres, er det ikke mulig å gjennomføre statistiske analyser av disse. På den annen side vil man ikke kunne oppnå en dypere forståelse av tallfestede effekter av å benytte kvalitative analysemetode på disse. Under kan du lese mer om de to forskningstradisjonene, gå videre til design, eller dykke inn i hva gyldighet og pålitelighet (reliabilitet og validitet) betyr i sammenheng med forskning, design og målemetoder.
Kvalitativ metode
Forskningsmetodikk innen kvalitative studier er en viktig del av vitenskapen som lar oss dykke dypt inn i menneskelige erfaringer, holdninger og atferder. I stedet for å fokusere på tall og statistikk, gir kvalitativ forskning rike beskrivelser og dypere forståelser av sosiale fenomener, kulturelle praksiser og individuelle perspektiver.
Denne tilnærmingen er karakterisert ved sin fleksibilitet og evne til å tilpasse seg nye innsikter som oppstår underveis i forskningsprosessen. Forskere benytter en rekke ulike tilnærminger for datainnsamling, inkludert observasjoner, dybdeintervjuer, fokusgrupper og analyse av eksisterende tekster eller medier (dokumentanalyse). Disse metodene gjør det mulig å samle inn detaljerte og nyanserte data som går utover det kvantitative mål kan tilby.
Vanlige innsamlingsmetoder i kvalitativ forskning inkluderer Grounded theory, etnografier, action research, fenomenologisk forskning og narrative undersøkelser. I grounded theory utvikler forskere teorier gjennom induktiv analyse av data samlet inn rundt et spesifikt tema. Etnografi innebærer et dypdykk ned i grupper eller organisasjoner for å forstå deres kulturer fra innsiden. Handlingsforskning (eller action research) er en samarbeidsprosess mellom forskere og deltakere som søker å kombinere teori og praksis for å fremme sosial endring. Fenomenologisk forskning prioriterer å utforske fenomener eller hendelser ved å beskrive og tolke deltakernes levede erfaringer. Narrativ forskning analyserer hvordan historier fortelles for å forstå hvordan deltakere oppfatter og gir mening til sine erfaringer.
Et viktig element i kvalitativ forskning er bevissthet rundt forskningsbias. Kvalitativ forskning kan være utsatt for flere typer bias ettersom både forskeren og de som blir forsket på er veldig aktiv og bevisst i forskningsprosessen. Dette kan blant annet involvere forskerbias hvor forskerens forforståelser og antagelser er med å forme hvordan de tolker fenomener eller funn. Bias kan også stamme fra deltakerne i form av for eksempel tilbakekallingsbias (minnet bedrar) og sosial ønskelighet bias (man svarer eller oppfører seg på en måte som man antar er ønskelig fra forskerens side). Selv om det ikke alltid er mulig å unngå slike bias fullstendig, hjelper bevissthet rundt disse å minimere deres innvirkning på forskningsarbeidet. Det er i tillegg viktig å være åpen om sine potensielle bias når man tolker og formidler funnene sine.
Noen fordeler med kvalitativ forskning er fleksibilitet da metodene kan tilpasses etter som nye innsikter oppstår. Problemstillingen er også mindre rigid enn i kvantitativ forskning og kan justeres etter hvert som man lærer mer om fenomenet man forsker på. Videre skjer datainnsamlingen ofte i deltakernes naturlige omgivelser, noe som hjelper forskeren å danne et bilde av fenomener og mennesker i en naturlig kontekst. Kvalitative metoder kan også gi svært detaljerte beskrivelser og forståelser som kan være viktige grunnlag for å utforme eller forbedre systemer og produkter. På samme måte kan fleksibiliteten og dybdefokuset bidra til å generere nye ideer. Åpne svar kan avdekke nye problemstillinger eller muligheter forskeren ikke hadde forutsett. Disse kan videre være en sentral del i utviklingen av fremtidige forskningsprosjekter.
Til tross for sine mange fordeler, står kvalitativ forskning overfor utfordringer som subjektivitet, begrenset generaliserbarhet og at den er arbeidsintensiv. Som forsker må man være bevisst over at dybdeinnsikten man oppnår kommer på bekostning av vanskeligheter med å generalisere funnene (selv om dette ofte ikke er målet). Dype innsikter i personer eller fenomener er også krevende og kan ta lang tid. Likevel er kvalitativ forskning et uvurderlig verktøy i vitenskapens verktøykasse som gir dybde og forståelse som er vanskelig å oppnå gjennom kvantitative metoder alene.
Kvantitativ metode
Kvantitativ forskningstradisjon fokuserer, som navnet tilsier, på kvantifiserbare data og involverer statistisk analyse på leting etter mønster, forskjeller og sammenhenger. Denne forskningstilnærmingen er ideell for å teste teorier, identifisere mønstre og produsere nøyaktige og pålitelige resultater som kan generaliseres til større populasjoner.
Den kvantitative tilnærmingen kan bli kjennetegnet ved dens strukturerte forskningsdesign som bestemmes på forhånd og gjennomføres i henhold til satte protokoller, hypoteser, variabler og forskningsspørsmål. Datainnsamlingen inkluderer ofte spørreundersøkelser, eksperimenter, eller sammenfatninger og analyser av eksisterende datasett. Kvantitative metoder tillater innsamling av store datamengder fra mange respondenter eller observasjoner. Disse analyseres videre ved bruk av statistikk for å teste hypoteser, identifisere mønstre og trekke konklusjoner basert på numeriske bevis.
Vanlige former for datainnsamling i kvantitativ forskning inkluderer blant annet eksperimentelle studiedesign, tverrsnittstudier og longitudinelle studier. Eksperiementelle design involverer manipulasjon av en eller flere uavhengige variabler for å måle effekten disse har på avhengige variabler over tid (hvordan x påvirker y). Tverrsnittstudier samler derimot data på et gitt tidspunkt for å undersøke forhold, sammenhenger eller forskjeller mellom variabler innad i en definert befolkning. Longitudinelle involverer, som eksperimentelle studier, datainnsamling over tid for å se på endringer og utvikling innenfor en definert gruppe. I motsetning til eksperimentelle studier, manipulerer man ikke variablene i longitudinelle design, men observerer hva som naturlig forekommer.
Innen kvantitativ forskning er det flere nøkkelkomponenter som er avgjørende for å sikre studiens integritet og nøyaktigheten av konklusjonene. For det første er valg av forskningsdesign essensielt - dette må nøye tilpasses forskningsspørsmålene for å kunne teste hypotesene effektivt. Videre spiller valget av samplingsteknikk (hvordan og hvem man rekrutterer) en kritisk rolle, da det påvirker studiens generaliserbarhet. Nøyaktig og systematisk datainnsamling, gjennom godt utformede spørreskjemaer eller standardiserte målinger, er fundamentalt for å innhente pålitelig data. Statistisk analysemetodikk må velges og anvendes grundig for å korrekt tolke data og trekke gyldige konklusjoner. Til sist er forståelsen av og kontrollen over potensielle biaser og feilkilder viktig for å minimere forvrengning av resultater. Samlet sett utgjør disse elementene ryggraden i kvantitativ forskning, og deres grundige anvendelse er avgjørende for vitenskapelig rigor og gyldigheten av forskningsfunn.
Fordeler med kvantitativ forskning involverer generaliserbarhet da funn fra en større befolkning gir forskerne mulighet til å anvende resultatene på en større befolkning, gitt at utvalget i studien er representativt. Kvantitativ forskning gir også mindre rom for subjektivitet enn kvalitativ forskning. Denne objektiviteten sikres av standardiserte måle- og analysemetoder som gjør at forskeren i mindre grad har en innvirkning på funnene.
Likevel kan kvantitativ forskning være utsatt for bias - at forskerens forforståelse eller tidligere erfaringer kan påvirke valg som inklusjonskriterier eller målemetoder. Selv om kvantitative metoder står sterkt i prediktiv kraft og evne til å generalisere funn til større befolkninger, mangler denne tilnærmingen elementer som kontekstualisering og kan være utilstrekkelig for å fange opp dybden og kompleksiteten i menneskelig atferd. Likevel er kvantitativ forskning et kraftig verktøy innenfor vitenskapelige undersøkelser som tilbyr presise, pålitelige og objektive målinger.