Noen ganger er det etisk eller praktisk umulig å implementere randomisering og/eller kontrollgrupper. Da kan kvasi-eksperimentelle studier være løsningen

​

 

Kvasi-eksperimentelle studier er en type forskningsdesign som ligner på eksperimentelle studier, men som enten mangler randomisert tildelingen av deltakere eller kontrollgruppe. Dette designet brukes ofte i situasjoner hvor det er praktisk eller etisk umulig å tildele deltakere tilfeldig eller å ikke gi behandlingen til en gruppe mennesker. Kvasi-eksperimentelle studier tillater forskere å undersøke årsakssammenhenger under mindre kontrollerte forhold enn i rene eksperimentelle studier, men med større intern validitet enn i rent observasjonelle studier. Disse studiene er spesielt nyttige i utdanningsforskning, samfunnsvitenskap og felt hvor eksperimentell manipulasjon og definerte grupper er vanskelig å gjennomføre.

​

 

I kvasi-eksperimentelle studier uten randomisering blir deltakere tildelt til behandlings- eller kontrollgrupper basert på ikke-tilfeldige kriterier. Dette kan være basert på eksisterende gruppeinndelinger, som klasserom i skoleforskning, eller selvvalgt deltagelse i en behandlingsgruppe. Uten bruk av randomisering øker risikoen for seleksjonsbias, ettersom forskjeller mellom gruppene kan skyldes andre faktorer enn den uavhengige variabelen. Forskere må derfor bruke statistiske metoder for å kontrollere for disse forskjellene, som matching eller kovariatjustering, for å styrke studiens intern validitet. Merk at selv om "ekte" randomisering kan være umulig i, for eksempel, skoleforskning, bruker man gjerne klynge-randomisering hvor tildelingen av gruppene til behandling eller kontroll er tilfeldig, men individene forblir i den samme eksisterende klyngen de allerede var i (for eksempel skoleklasse).

 

 

Noen kvasi-eksperimentelle studier kan også foregå uten en kontrollgruppe. I slike studier måles effekten av en intervensjon ved å sammenligne utfall før og etter intervensjonen hos den samme gruppen av deltakere. Selv om dette designet kan gi nyttig informasjon om endringer over tid, er det vanskeligere å trekke klare konklusjoner om årsak og virkning siden eksterne faktorer som kan påvirke utfallet ikke er kontrollert for. Longitudinelle design og kohortestudier er eksempler på metoder som kan brukes for å adressere disse utfordringene, selv om de likevel ikke fullstendig kan eliminere muligheten for konfunderende variabler uten å inkludere uten å inkludere en eller flere kontrollgrupper.

​

​

Utover kvasi-eksperimentelle studier og RCT'er finnes det en rekke andre eksperimentelle og semi-eksperimentelle design som forskere kan benytte. Disse inkluderer før-og-etter-studier uten en kontrollgruppe, cross-over design hvor deltakere mottar mer enn en behandling i en tilfeldig rekkefølge og faktorielle eksperimenter som tillater samtidig undersøkelse av flere uavhengige variabler. Hvert design har sine styrker og begrensninger, og valget av design bør styres av forskningsspørsmålet, etiske overveielser og praktiske hensyn.

​

​