Hermeneutikkens grunnlag ligger i forståelsen av at all fortolkning skjer innenfor en spesifikk kontekst, og at mening skapes i interaksjonen mellom forskerens forforståelse og tekstens innhold. Dette perspektivet har gjort hermeneutikk til en foretrukket metode innen helse- og samfunnsvitenskapene, hvor forskere ønsker å avdekke dypere mening i menneskelige erfaringer og opplevelser (Charalambous, Papadopoulos, & Beadsmoore, 2008).

En av de viktigste komponentene i hermeneutisk metode er den såkalte hermeneutiske sirkel, hvor forståelse utvikles gjennom en kontinuerlig prosess av å veksle mellom helheten og delene av teksten eller fenomenet som studeres. Denne prosessen lar forskeren gradvis utdype sin forståelse, ettersom hver lesning og tolkning gir nye innsikter. Rennie (2007) understreker hvordan denne metodiske hermeneutikken har blitt en integrert del av humanistisk psykologi, der teoriutvikling og kvalitativ forskning ofte baserer seg på hermeneutiske prinsipper. Ved å bruke den hermeneutiske sirkelen kan forskeren avdekke og artikulere mening på en måte som kontinuerlig forfiner forståelsen av det studerte fenomenet (Rennie, 2012).

Et annet viktig aspekt ved hermeneutikk er horisonten til forskeren, som innebærer at forståelsen skjer innenfor rammen av forskerens egne forutsetninger og kulturelle perspektiv. I denne sammenhengen anvender forskere horisontfusjon – en prosess hvor forskerens perspektiv og deltakerens opplevelser smelter sammen og danner en ny, mer helhetlig forståelse (Paterson & Higgs, 2005). Denne fusjonen av horisonter gir rom for en dypere innsikt, særlig i komplekse og subjektive temaer som menneskelige erfaringer og verdier. Paterson og Higgs (2005) beskriver dette som en "hermeneutisk spiral", hvor forskeren i tillegg til å veksle mellom del og helhet, også beveger seg mot en stadig dypere forståelse gjennom refleksjon og dialog mellom spørsmål og svar.

Hermeneutikkens anvendelse har vært spesielt nyttig innen helsevitenskap, der forskere har brukt metoden til å utforske pasienters og helsepersonells erfaringer. Charalambous, Papadopoulos og Beadsmoore (2008) påpeker at hermeneutikkens fleksibilitet gjør den anvendelig på flere områder, og at den har vist seg verdifull i sykepleieforskning for å undersøke hvordan pasienter med kreft opplever kvaliteten på sykepleie. I dette feltet brukes hermeneutikk som en måte å forstå pasienters livsverdener, noe som gir sykepleiere bedre innsikt i hvordan de kan tilpasse sin praksis til pasientenes behov.

En av styrkene ved hermeneutisk metode er dens dybde og evne til å gi rik og kompleks innsikt i menneskelige erfaringer. Hermeneutikk tillater forskeren å utforske menneskers forståelse av egne liv og kontekster, og gir mulighet til å komme nærmere deltakerens perspektiv. Metodens styrke ligger i dens tilpasningsdyktighet og dybde, da den gjør det mulig å studere komplekse fenomener fra flere perspektiver og på en måte som respekterer subjektiviteten i menneskelige opplevelser (Rennie, 2012). Ved å gi rom for refleksjon og en dynamisk forståelse av dataene kan forskeren oppdage nyanserte meninger og betydninger som ofte forblir skjulte i kvantitativ forskning.

Til tross for disse styrkene, er hermeneutikk også en krevende metode. Forskeren må være bevisst sine egne forforståelser og hvordan disse påvirker tolkningen, noe som krever høy grad av refleksivitet. Det kan også være utfordrende å balansere mellom forskerens perspektiv og deltakerens stemme, spesielt når det gjelder sensitive eller personlige temaer. Rennie (2007) understreker behovet for en meta-metodologi i hermeneutisk forskning for å sikre en systematisk tilnærming som styrker forskningsfunnets troverdighet. Videre kan den iterative prosessen være tidkrevende, og metoden krever en grundig forståelse av filosofiske prinsipper og ferdigheter i kvalitativ analyse.

Likevel gir hermeneutikk oss en verdifull metodologisk ramme for å forstå og tolke komplekse menneskelige fenomener på en måte som er dypt forankret i deltakernes erfaringer. Denne tilnærmingen gir forskeren mulighet til å oppdage ny innsikt og utvide vår forståelse av temaer som ofte er vanskelig å gripe gjennom kvantitative tilnærminger. 

Hermeneutikkens fokus på meningsskaping og forståelse gjør den til et kraftfullt verktøy innen forskning som søker å forklare det komplekse samspillet mellom individ og kontekst, og har en betydelig verdi i en rekke forskningsfelt, inkludert psykologi, pedagogikk og helsevitenskap.

Referanser:

• Charalambous, A., Papadopoulos, I. R., & Beadsmoore, A. (2008). Ricoeur's hermeneutic phenomenology: an implication for nursing research. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 22(4), 637–642. https://doi.org/10.1111/j.1471-6712.2007.00566.x

• Paterson, M., & Higgs, J. (2005). Using Hermeneutics as a Qualitative Research Approach in Professional Practice. The Qualitative Report, 10(2). https://www.doi.org/10.46743/2160-3715/2005.1853

• Rennie, D. L. (2007). Methodical Hermeneutics and Humanistic Psychology. The Humanistic Psychologist, 35(1), 1–14. https://doi.org/10.1080/08873260709336693

• Rennie, D. L. (2012). Qualitative research as methodical hermeneutics. Psychological Methods, 17(3), 385–398. https://doi.org/10.1037/a0029250