google.com, pub-2267199481962701, DIRECT, f08c47fec0942fa0
top of page

Grounded theory

Grounded Theory (GT) er en kvalitativ forskningsmetode som fokuserer på å utvikle teori direkte fra systematisk innsamlet og analysert data. Metoden ble utviklet av Glaser og Strauss i 1967 og legger vekt på å forstå menneskelig atferd gjennom oppdagelse snarere enn ved å teste eksisterende hypoteser (Khan, 2014). Ved å la teorien springe ut av dataene søker forskeren å oppnå en dypere og mer autentisk forståelse av det fenomenet som studeres.

Grounded Theory (GT) innebærer en serie sammenkoblede trinn, inkludert problemformulering, datainnsamling, dataanalyse og teoribygging, som skjer simultant og gjennom hele forskningsprosessen (Khan, 2014). Denne iterative prosessen muliggjør fleksibilitet for forskeren, som kan tilpasse seg nye funn og endringer underveis. I motsetning til mer lineære forskningsmetoder, som følger en fastlagt struktur, tillater GT en dynamisk og kontinuerlig prosess der forskeren går frem og tilbake mellom datainnsamling og analyse.


En sentral komponent i GT er det som kalles konstant sammenligning, hvor hver ny del av dataene kontinuerlig sammenlignes med tidligere innsamlet informasjon. Denne prosessen hjelper forskeren å identifisere mønstre, likheter og forskjeller, noe som legger grunnlaget for å utvikle kategorier og konsepter som senere danner grunnlaget for den fremvoksende teorien (Khan, 2014). Gjennom denne sammenligningsprosessen kan forskeren gradvis bygge opp en dyp forståelse av fenomenet som studeres, samtidig som de første ideene og antakelsene om dataene utfordres og justeres.


Datainnsamlingen i GT er fleksibel og kan inkludere ulike metoder som intervjuer, observasjoner og lyd- eller videoopptak (Khan, 2014; Mellion & Tovin, 2002). En viktig del av denne tilnærmingen er at forskeren starter med åpne spørsmål, uten forhåndsbestemte teorier eller hypoteser, og lar funnene styre retningen for videre datainnsamling. Denne metoden er kjent som teoretisk sampling, hvor forskeren velger nye informanter eller datakilder basert på behovet for å utdype eller klargjøre fremvoksende konsepter. Dette gir forskeren en unik fleksibilitet, da dataene kan innhentes etter behov for å utforske ny informasjon og komplekse sammenhenger.


Koding er en essensiell del av analyseprosessen i GT, hvor dataene brytes ned i mindre enheter og tilordnes koder som representerer sentrale konsepter. Kodene grupperes deretter i overordnede kategorier som blir stadig mer abstrakte etter hvert som analysen utvikler seg. Dette gjør at forskeren gradvis kan bevege seg fra konkrete beskrivelser til mer teoretiske innsikter, noe som gjør analysen rikere og mer nyansert. Gjennom hele denne prosessen søker forskeren å utvikle en teori som er forankret i dataene selv, en tilnærming som kalles induktiv. Induktivitet innebærer at teorien vokser frem fra dataene, i motsetning til å teste dataene opp mot en forhåndsbestemt teori (Miller, 2015). Dette gjør GT spesielt nyttig i forskningsområder der det mangler etablerte teorier, eller der eksisterende teorier ikke fullt ut forklarer fenomenet som undersøkes (Johnson, 2014). En slik induktiv tilnærming gir rom for uventede funn og nye perspektiver som kan utfordre etablerte antakelser.


Grounded Theory har blitt brukt i en rekke disipliner, inkludert sosiologi, sykepleie, fysioterapi, salg og ledelse. I fysioterapi har metoden for eksempel blitt anvendt for å utvikle teorier om pasientbehandling og rehabilitering, noe som gir innsikt i pasienters behov og erfaringer (Mellion & Tovin, 2002). På denne måten kan forskere identifisere faktorer som kan forbedre behandlingsprosesser og skreddersy rehabiliteringstilbudet for ulike pasientgrupper. Innen salgsforskning har GT hjulpet til med å forstå komplekse kjøpsprosesser og kundeadferd, samt interaksjonen mellom selgere og kunder (Johnson, 2014). Funnene fra disse studiene har ledet til utvikling av nye strategier og modeller som er bedre tilpasset virkelige situasjoner i salgsprosesser, og som dermed er relevante for praksisfeltet.


En av GT sine største styrker er dens evne til å generere nye teorier direkte fra dataene, noe som ofte fører til originale og relevante innsikter (Khan, 2014). Metodens fleksible og iterative natur gir forskeren muligheten til å tilpasse seg nye funn og justere fokus underveis, noe som kan gjøre teorien som utvikles spesielt treffsikker og tilpasset det spesifikke fenomenet. Denne tilnærmingen bidrar også til å sikre høy validitet, ettersom teorien er dypt forankret i empiriske data, og resultatene oppleves som autentiske og nært knyttet til deltakernes faktiske opplevelser.


Likevel er kvaliteten på en GT-studie sterkt avhengig av hvor nøye de metodologiske trinnene utføres. Det kan kreve betydelige tidsmessige og ressursmessige investeringer for å samle inn og analysere data på en måte som tilfredsstiller metodens krav (Khan, 2014). Forskerens ferdigheter i å håndtere store datamengder og i å gjennomføre grundige analyser uten å miste den røde tråden er avgjørende for studiens kvalitet. I tillegg kan forskerens subjektivitet og perspektiver påvirke tolkningen av dataene, noe som potensielt kan utfordre studiens reliabilitet og validitet (Mellion & Tovin, 2002). Det er derfor viktig at forskeren implementerer strategier for å minimere bias, som for eksempel refleksivitet og triangulering, slik at analysen forblir balansert og pålitelig.


Til tross for disse utfordringene gir GT en robust metodologisk ramme som er ideell for å utforske komplekse og lite undersøkte fenomener. Ved å la teorien vokse organisk fra dataene, kan forskeren oppdage sammenhenger og forståelser som kan ha stor betydning for både teori og praksis. Grounded Theory gir også muligheten til å utvikle teorier som er tett knyttet til deltakernes opplevelser og kontekst, noe som kan øke forskningsfunnens relevans og praktiske anvendbarhet. Gjennom GT kan forskeren utvikle en dyptgående forståelse som er nært forbundet med det spesifikke fenomenet og de menneskene det berører, og dermed bidra til en forskningsinnsats som er meningsfull og potensielt transformerende.



Referanser: 

bottom of page