Fremgangsmåten i observasjonsstudier varierer avhengig av forskningsspørsmålene og konteksten. En strukturert observasjon innebærer at forskeren har en forhåndsdefinert plan og bruker sjekklister eller skjemaer for å registrere spesifikke atferder eller hendelser (Salmon, 2015). Ustrukturert observasjon er mer åpen og fleksibel, hvor forskeren noterer alle relevante inntrykk og hendelser uten en fastlagt protokoll.

Valget mellom å være en deltagende eller ikke-deltagende observatør avhenger også av studiens mål. En deltagende observatør engasjerer seg i miljøet og aktivitetene som studeres, noe som kan gi dypere innsikt men også risiko for å påvirke fenomenet (Phillips, 1996). En ikke-deltagende observatør forblir adskilt fra aktiviteten, noe som kan redusere påvirkning men også begrense forståelsen av den indre dynamikken.

Til tross for fordelene med observasjon, er det flere utfordringer knyttet til metoden. En vanlig oppfatning er at observasjon er tidkrevende, noe som kan begrense bruken (Boote & Mathews, 1999). Forskeren må investere betydelig tid i feltet for å fange opp tilstrekkelig data, og analysen av observasjonsdata kan være kompleks.

Etiske overveielser er også sentrale. Å observere mennesker i deres naturlige miljøer reiser spørsmål om personvern og informert samtykke. Forskeren må sikre at deltakerne er klar over studien og har gitt sitt samtykke, spesielt hvis observasjonen er skjult eller hvis sensitive opplysninger blir samlet inn (Salmon, 2015).

En annen utfordring er forskerens subjektivitet og risikoen for skjevhet i tolkningen av dataene. Forskeren må være bevisst på egne fordommer og implementere strategier for å minimere deres innflytelse, som for eksempel å føre detaljerte feltnotater og reflektere over egne reaksjoner og inntrykk (Dargie, 1998).

Til tross for disse utfordringene kan observasjon gi rik, kvalitativ data som ikke kan oppnås gjennom andre metoder. Ved å kombinere observasjon med andre forskningsmetoder, som intervjuer eller dokumentanalyse, kan forskeren triangulere funnene og styrke studiens validitet.



Referanser:

Boote, J., & Mathews, A. (1999). “Saying is one thing; doing is another”: the role of observation in marketing research. Qualitative Market Research: An International Journal, 2(1), 15–21. https://doi.org/10.1108/13522759910251909

Dargie, C. (1998). Observation in Political Research: A Qualitative Approach. Politics, 18(1), 65–71. https://doi.org/10.1111/1467-9256.00062

Phillips, R. (1996). Observation as a method of data collection in qualitative research. British Journal of Midwifery, 4(1), 22–39. https://doi.org/10.12968/bjom.1996.4.1.22

Salmon, J. (2015). Using observational methods in nursing research. Nursing Standard, 29(45), 36–41. https://doi.org/10.7748/ns.29.45.36.e8721