Det finnes ulike typer kvalitative intervjuer, inkludert ansikt-til-ansikt, telefoniske og elektroniske tilnærminger (Chahal, 2021). Valget av intervjumetode bør baseres på faktorer som tidsbruk, kjønn, personvern og informasjonsbehov. Intervjuer kan være strukturerte, semi-strukturerte eller ustrukturerte, avhengig av graden av fleksibilitet og dybde som forskeren ønsker.

Kvalitative intervjuer kan betraktes som en form for historiefortelling, hvor både forsker og deltaker medkonstruerer kunnskap innenfor sine sosiale og historiske kontekster (Ngumbi & Edward, 2015). Dette interaktive samspillet gir mulighet for å utforske deltakernes erfaringer på en måte som ikke er mulig gjennom kvantitative metoder. Intervjuene gir innsikt i individuelle oppfatninger og kan avdekke underliggende temaer og mønstre i dataene.

Fremgangsmåte og mulige utfordringer

For å oppnå optimale resultater er det avgjørende med grundig planlegging og gjennomføring av intervjuene (Chahal, 2021; Donalek, 2005). Intervjuer bør stille ett spørsmål om gangen, opprettholde nøytral kroppsspråk og oppmuntre deltakeren til å utdype sine svar (Chahal, 2021). Etablering av tillit og rapport med deltakeren er essensielt for å skape en komfortabel atmosfære hvor åpne og ærlige svar kan fremmes.

Selv om intervjuing kan virke enkelt, krever det betydelig kunnskap og praksis å gjennomføre sensitive og fokuserte intervjuer (Donalek, 2005). Intervjueren må være dyktig i aktiv lytting, tolke non-verbal kommunikasjon og håndtere eventuelle emosjonelle reaksjoner som kan oppstå. Det er også viktig å være bevisst på egen påvirkning og unngå ledende spørsmål som kan biasere svarene.

Til tross for sin utbredelse har intervju som datainnsamlingsmetode noen begrensninger. En utfordring er risikoen for skjevhet, både fra intervjueren og deltakeren. Intervjuerens forutinntatte oppfatninger kan påvirke tolkningen av dataene, mens deltakeren kan være påvirket av sosial ønskverdighet eller ønske om å tilfredsstille intervjueren (Ngumbi & Edward, 2015). I tillegg kan praktiske faktorer som tidsbegrensninger, logistikk og tilgang til deltakere påvirke kvaliteten og omfanget av innsamlet data.

Ved å være oppmerksom på disse utfordringene og implementere strategier for å minimere deres innvirkning, kan forskere maksimere nytten av kvalitative intervjuer. Dette inkluderer grundig opplæring av intervjuere, pilottesting av intervjuguider og refleksjon over egen praksis.


Referanser:

Chahal, A. (2021). Interviews in qualitative healthcare research. Journal of Physiotherapy Research, 11(1), 4–9. https://doi.org/10.17267/2238-2704rpf.v11i1.3450

Donalek, J. G. (2005). The interview in qualitative research. Urologic Nursing, 25(2), 124–125.

Ngumbi, D. E., & Edward, O. M. (2015). Qualitative Interviewing. SAGE Research Methods. https://doi.org/10.4135/9781446249420.n5