Etnografi
Etnografi er en kvalitativ forskningsmetode med røtter i antropologi og sosiologi, som fokuserer på studiet av sosiale interaksjoner, atferd og oppfatninger innen grupper eller samfunn. Metoden innebærer at forskeren immerserer seg i forskningsfeltet for å oppnå rik, helhetlig innsikt i menneskers synspunkter og handlinger.
Etnografisk forskning er preget av dyptgående observasjon, ofte kombinert med intervjuer, for å utforske og tolke komplekse sosiale fenomener (Alotaibi, 2018). Gjennom direkte engasjement med deltakerne i deres naturlige miljøer søker etnografen å forstå de kulturelle normene, verdiene og praksisene som former deres atferd og interaksjoner. Denne immersive tilnærmingen gir forskeren mulighet til å oppleve hverdagen slik deltakerne selv gjør det, noe som kan avdekke innsikter som ellers ville forbli skjulte.
Etnografi legger vekt på en holistisk forståelse av samfunn og kulturer. Dette innebærer å se på hvordan sosiale, økonomiske, politiske og historiske faktorer påvirker menneskers liv og handlinger. Ved å samle inn rik, detaljert data gjennom feltnotater, opptak og artefakter, kan forskeren konstruere et dyptgående bilde av det sosiale miljøet som studeres (Reeves et al., 2008). Denne metodens fleksibilitet tillater også forskeren å tilpasse seg uventede funn og nye retninger underveis i studien.
Etnografi er spesielt verdifull i helsevesenet, da den kan avdekke de intrikate aspektene ved menneskelig atferd og sosiale hendelser som påvirker helseutfall. For eksempel kan etnografisk forskning brukes til å forstå pasienters opplevelser av sykdom, helsepersonells interaksjoner eller implementeringen av nye helsetiltak (Jones & Smith, 2017). Ved å gi en dypere forståelse av disse fenomenene kan etnografi bidra til å forbedre praksis og policy innen helsefeltet.
Fremgangsmåte og mulige utfordringer
Prosessen med etnografisk forskning starter med en grundig planlegging, hvor forskeren definerer klare forskningsspørsmål og identifiserer det aktuelle feltet eller samfunnet som skal studeres. Etter dette følger en periode med feltarbeid, som kan vare fra flere måneder til år, avhengig av studiens omfang (Alotaibi, 2018). Under feltarbeidet deltar forskeren i daglige aktiviteter, observerer interaksjoner og gjennomfører intervjuer for å samle inn data. Dette krever at forskeren etablerer tillit og bygger relasjoner med deltakerne, noe som kan være en tidkrevende prosess.
En sentral utfordring i etnografi er knyttet til etiske overveielser. Forskeren må være oppmerksom på spørsmål om informert samtykke, konfidensialitet og respekt for deltakerne. Siden forskeren ofte blir en del av det sosiale miljøet, kan grensen mellom forsker og deltaker bli uklar, noe som krever en høy grad av refleksivitet og etisk bevissthet (Alotaibi, 2018). Det er viktig å sikre at deltakerne er klar over forskerens rolle og formålet med studien, samt at deres rettigheter og velferd ivaretas.
En annen utfordring er forskerens subjektivitet og påvirkning på feltet. Forskeren må kontinuerlig reflektere over sin egen innflytelse og hvordan personlige fordommer eller forventninger kan påvirke dataene som samles inn (Jones & Smith, 2017). Dette innebærer å føre detaljerte feltdagbøker og å være åpen for kritisk selvvurdering.
Generaliserbarhet er også et potensielt problem i etnografisk forskning. Fordi studier ofte fokuserer på spesifikke grupper eller samfunn i en bestemt kontekst, kan det være vanskelig å overføre funnene til andre settinger (Aktar, 2020). Forskeren bør derfor være forsiktig med å trekke generelle konklusjoner og i stedet fremheve de unike aspektene ved det studerte miljøet.
Tids- og ressurskrav er en praktisk utfordring. Etnografiske studier krever ofte langvarig engasjement og kan være kostbare å gjennomføre. Dette kan begrense muligheten for enkelte forskere eller institusjoner til å bruke metoden.
Til tross for disse utfordringene gir etnografi en unik mulighet til å forstå fenomener i deres naturlige kontekst. Ved å tilby detaljerte beskrivelser og analyser av sosiale miljøer, kan etnografisk forskning bidra til dypere innsikt og informere praksis og policy på en måte som andre metoder kanskje ikke kan (Reeves et al., 2008). Den gir stemme til deltakerne og kan avdekke strukturer og prosesser som påvirker menneskers liv på grunnleggende måter.
Referanser:
Aktar, M. (2020). Prospects of Ethnographic Research in Qualitative Study: A Short Review.
Alotaibi, N. N. M. (2018). Ethnography in Qualitative Research: A Literature Review. International Journal of Education, 10(3), 25. https://doi.org/10.5296/ije.v10i3.13209
Jones, J., & Smith, J. (2017). Ethnography: challenges and opportunities. Evidence Based Nursing, 20(4), 98–100. https://doi.org/10.1136/eb-2017-102786
Reeves, S., Kuper, A., & Hodges, B. D. (2008). Qualitative research methodologies: ethnography. BMJ, 337, a1020. https://doi.org/10.1136/bmj.a1020