Dokumentanalyse har blitt anerkjent som en verdifull tilnærming innen kvalitativ forskning på tvers av ulike fagområder, inkludert utdanningsledelse og policy-studier (Cardno, 2019). Ved å undersøke en rekke dokumenter som rapporter, policy-dokumenter, historiske arkiver, brev, dagbøker og digitale medier, kan forskere få tilgang til data uten behov for omfattende feltarbeid eller direkte involvering av deltakere (Morgan, 2022).

En av de største fordelene med dokumentanalyse er at den kan gjennomføres når ressurser eller tid er begrenset. Fordi metoden baserer seg på allerede eksisterende tekster, kan forskeren fokusere på dybdeanalysen av tilgjengelig materiale uten å bruke tid på datainnsamling gjennom intervjuer eller observasjoner (Morgan, 2022). Dette gjør dokumentanalyse til en effektiv metode, spesielt i studier hvor feltarbeid er upraktisk eller umulig.

Dokumentanalyse krever imidlertid nøye vurdering av hvilke typer dokumenter som skal inkluderes. Det er viktig å velge dokumenter som er relevante for forskningsspørsmålene og som kan gi pålitelig informasjon. Armstrong (2021) understreker betydningen av å evaluere dokumentene kritisk, både med hensyn til deres opprinnelse, formål og kontekst. Dette innebærer en vurdering av dokumentenes autentisitet, troverdighet og representativitet.

Metoden krever også en bevissthet om forskerens epistemologiske tilnærming. Forskjellige epistemologiske ståsted vil påvirke hvordan dokumentene tolkes, og hvilken mening som tillegges teksten. Dette kan variere fra en objektiv tilnærming, hvor dokumentene betraktes som nøytrale kilder til fakta, til en konstruktivistisk tilnærming, hvor dokumentene ses på som produkter av sosiale og kulturelle prosesser.



Prosessen med dokumentanalyse innebærer flere trinn som sikrer en systematisk og grundig tilnærming. Først må forskeren identifisere og samle inn relevante dokumenter. Dette kan innebære søk i arkiver, biblioteker, nettbaserte databaser og andre kilder. Det er viktig å ha klare inklusjonskriterier for å sikre at dokumentene som velges, er relevante og av høy kvalitet (Bowen, 2009).

Når dokumentene er samlet inn, starter analysen med en grundig lesing for å bli kjent med innholdet. Forskeren bør notere førsteinntrykk, nøkkelbegreper og potensielle temaer. Deretter følger en mer detaljert koding, hvor teksten brytes ned i meningsenheter som kan kategoriseres og tematiseres. Dette kan innebære både induktiv koding, hvor temaer oppstår fra dataene selv, og deduktiv koding, hvor forhåndsbestemte kategorier brukes basert på teori eller tidligere forskning (Morgan, 2022).

Etter koding analyseres dataene for å identifisere mønstre, sammenhenger og avvik. Forskeren søker å forstå hvordan temaene henger sammen, og hvordan de kan bidra til å svare på forskningsspørsmålene. Det er viktig å være reflektert og kritisk i denne fasen, og vurdere alternative tolkninger. Å skrive memoer og refleksjonsnotater kan hjelpe forskeren med å holde oversikt over tankeprosessen og sikre transparens.

En av de største utfordringene med dokumentanalyse er risikoen for skjevhet. Dokumenter er ofte produsert med et bestemt formål og kan inneholde forfatterens subjektive synspunkter eller agendaer. Dette kan påvirke informasjonens nøyaktighet og objektivitet. Forskeren må derfor være bevisst på disse potensielle skjevhetene og ta dem i betraktning under analysen (Bowen, 2009).

En annen utfordring er begrensningene i tilgjengelige data. Dokumentene kan være ufullstendige, utdaterte eller ikke dekke alle aspekter av forskningsspørsmålet. Dette kan føre til at viktige perspektiver eller informasjon mangler, noe som kan påvirke studiens validitet. For å håndtere dette kan forskeren supplere dokumentanalysen med andre metoder, som intervjuer eller observasjoner, for å triangulere funnene og styrke studiens pålitelighet (Cardno, 2019).

Det er også viktig å være oppmerksom på etiske overveielser. Selv om dokumenter er offentlige eller tilgjengelige, må forskeren vurdere personvern og opphavsrett, spesielt når det gjelder sensitive opplysninger eller personlige dokumenter.

Til tross for disse utfordringene kan dokumentanalyse gi verdifulle innsikter og bidra til en dypere forståelse av komplekse problemstillinger. Ved å være metodisk grundig og kritisk reflektert kan forskeren utnytte potensialet i eksisterende dokumenter for å frembringe ny kunnskap (Morgan, 2022).


Referanser:

Armstrong, C. (2021). Key Methods Used in Qualitative Document Analysis. OSF Preprints. Social Science Research Network. https://osf.io/preprints/osf/ycbme

Bowen, G. A. (2009). Document Analysis as a Qualitative Research Method. Qualitative Research Journal, 9(2), 27–40. https://doi.org/10.3316/QRJ0902027

Cardno, C. (2019). Policy Document Analysis: A Practical Educational Leadership Tool and a Qualitative Research Method. Educational Administration: Theory and Practice.

Morgan, H. (2022). Using Document Analysis in Educational Research. The Qualitative Report, 27(1), 64–77. https://doi.org/10.46743/2160-3715/2022.5044