Karl Popper, kjent for sine filosofiske bidrag til vitenskapsteori, ble født den 28. juli 1902 i Wien, som på den tiden var en del av Østerrike-Ungarn, og døde den 17. september 1994 i London, Storbritannia.

Poppers filosofi er kanskje best kjent for dens vektlegging på vitenskapens falsifiserbarhet. Ifølge Popper er et vitenskapelig utsagn eller en teori kun genuint vitenskapelig dersom den på et prinsipielt grunnlag kan vise seg å være falsk, dvs. den må kunne testes og potensielt motbevises gjennom observasjon eller eksperimenter. Dette prinsippet blir kalt "falsifikasjonisme" og står i kontrast til verifikasjonisme, som hevder at vitenskapelige utsagn må kunne bekreftes for å være meningsfulle.

Popper argumenterte mot den logiske positivismen som var fremtredende på hans tid, som foreslo at meningsfulle utsagn må være enten logisk verifiserbare eller empirisk bekreftbare. Popper viste hvordan en rekke utsagn som kan virke å være verifiserbare i praksis aldri egentlig kan bekreftes endelig, uavhengig av hvor mye støttende evidens de ser ut til å ha. For eksempel, selv om vi observerer tusenvis av hvite svaner, kan ikke tilstedeværelsen av hvite svaner bekrefte utsagnet "Alle svaner er hvite" fordi fremtidige observasjoner kan vise til eksistensen av en svane av en annen farge. På den annen side, hvis man observerer en enkelt ikke-hvit svane (for eksempel en svart svane), kan det utsagnet umiddelbart avvises.

Hans betydningsfulle verk inkluderer boken "Logikkens to grunnproblemer" ("Die beiden Grundprobleme der Erkenntnisstheorie"), som ble skrevet tidlig i hans karriere men publisert mange år senere, og "The Logic of Scientific Discovery" ("Logik der Forschung"), publisert i 1935, som redegjør for hans syn på vitenskapens natur og metodologi. I "The Open Society and Its Enemies" (1945) og "The Poverty of Historicism" (1957), utforsker Popper videre menneskelig kunnskap så vel som sosiale og politiske filosofiske spørsmål, alltid med et skarpt blikk for kritisk diskurs og det åpne og frie samfunns beskyttelse.

Karl Poppers filosofi har hatt en stor påvirkning på hvordan vi tenker på vitenskap og kunnskap mer generelt. Hans konsept falsifikasjonisme har blitt en sentral brikke i forståelsen av vitenskapelig integritet og objektivitet, ved å oppfordre til stadig kritisk evaluering av teorier i lys av nye observasjoner og eksperimenter. For studenter som studerer Popper, byr hans verk på en dybdeforståelse av hva det betyr å nærme seg verden vitenskapelig, med åpent sinn og en vilje til å korrigere feil. Videre lesing på Paul Feyerabend kan anbefales som en kontrast til Poppers tankegang.