Sir Isaac Newton, en av de viktigste personene i vitenskapelig revolusjon og en av de mest innflytelsesrike vitenskapsmennene i historien, ble født den 25. desember 1642 (etter den julianske kalenderen som var i bruk i England på den tiden, eller den 4. januar 1643 etter den gregorianske kalenderen) i Woolsthorpe, Lincolnshire, England. Newton døde den 31. mars 1727 i Kensington, London, England, etter å ha lagt grunnlaget for klassisk mekanikk og redefinert måten vi forstår universet på.

Newtons bidrag til vitenskapen er monumental. Han er mest kjent for formuleringen av lovene for bevegelse og universell gravitasjon, som han presenterte i sitt banebrytende arbeid "Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica" (oftest kjent som "Principia"), publisert i 1687. I "Principia", etablerer Newton en kvantitativ beskrivelse av bevegelse og kraft, som viser at de samme naturlige lovene som styrer himmellegemenes bevegelse også gjelder for objekter på jorden. Denne innsikten var revolusjonerende fordi den tilbød et universelt rammeverk for å forstå den fysiske verden.

Newtons tre lover om bevegelse, som beskriver relasjonen mellom et objekts bevegelse og de kreftene som virker på det, har blitt grunnsteinen innenfor fysikken og er sentrale for vår forståelse av energi og dynamikk. Hans gravitasjonslov forklarte hvordan en universell kraft, gravitasjonen, virker mellom alle kropper i universet med en bestemt masse og avstand fra hverandre, et prinsipp som forklarte alt fra fallet til et eple til planetenes baner.

I tillegg til hans arbeid med mekanikk, gjorde Newton viktige bidrag til optikk. I sitt arbeid "Opticks" fra 1704, utforsket han naturen av lys og farge, samt fenomenet spektra, og argumenterte for at hvitt lys består av mange forskjellige farger av lys, som kan brytes fra hverandre med et prisme.

Newton bidro også betydelig til matematikken; han var en av pionerene innen utvikling av kalkulus, selv om hans versjon av kalkulus, som han kalte "fluxions", ble utviklet parallelt med og uavhengig av Gottfried Wilhelm Leibniz i Tyskland. Deres separate arbeider dannet grunnlaget for det som i dag er kjent som differensial- og integralregning, selv om det var betydelig kontrovers over opphavsretten til disse ideene.

Isaac Newtons innflytelse på vitenskapen kan ikke overvurderes. Hans verk og idéer dannet hjørnesteinene i den naturvitenskapelige epoken og fortsatte å påvirke fysikkens kurs lenge etter hans død. Newtons arbeid representerte den ultimate foreningen av empiriske data og matematisk beskrivelse, noe som legemliggjorde det som skulle bli det vitenskapelige paradigmet for etterfølgende generasjoner.

For studenter som nærmer seg Newtons arbeid, står det som et monument over den menneskelige kapasiteten for nysgjerrighet, logisk resonnement og ønsket om å forstå den verden vi lever i. Dens kompleksitet er intet mindre enn fengslende, som krever enkel renhet i tankegang – en nyttig øvelse i kognitiv klarhet og bevissthet som er nyttige både innenfor og utenfor det vitenskapelige feltet.