David Hume var en skotsk filosof, historiker og økonom, ansett som en av de viktigste figurene i den vestlige filosofiens historie. Han ble født 7. mai 1711 i Edinburgh, Skottland, og døde den 25. august 1776 i samme by. Hume spilte en sentral rolle i den skotske opplysningstiden og er mest kjent for sitt arbeid innen empirisme og skepsis.

Humes filosofi tok utgangspunkt i en rigid empirisk tilnærming. Han argumenterte for at all menneskelig kunnskap stammer fra erfaring og sanseinntrykk (impressions), som gir opphav til ideer (mindre levende kopier av impressions). Hume skilte skarpt mellom "relations of ideas" (forhold mellom ideer), som er a priori sannheter som for eksempel matematikk, og "matters of fact" (faktaspørsmål), som er avhengige av sanseerfaring.

Et av Humes mest betydningsfulle bidrag til filosofien er hans analyse av årsakssammenheng. Han hevdet at selv om vi har en sterk tendens til å tro på et nødvendig forhold mellom årsak og virkning, basert på vane og erfaring, er denne overbevisningen ikke rasjonelt begrunnet. Med andre ord, vår forståelse av årsakssammenheng stammer fra våre vaner om å forvente at visse hendelser vil følge av andre, ikke fra noen iboende logisk forbindelse. Dette radikale synspunktet utfordret den tradisjonelle oppfatningen av vitenskapelige lover og nødvendighet.

I moralfilosofi avviste Hume forestillingen om at etikk kunne drives ut fra fornuft alene og hevdet i stedet at moralske vurderinger springer ut fra følelser og lidenskaper. Hans bok "A Treatise of Human Nature" (1739-1740), som han selv betraktet som sitt hovedverk, inneholder en grundig utforskning av den menneskelige psyke og legger fram hans syn på kunnskap, lidenskap og moral.

Til tross for at "A Treatise of Human Nature" først ikke tiltrakk seg mye oppmerksomhet, ble Hume etter hvert mer anerkjent for hans senere verker, som "Essays, Moral and Political" (1741-1742), "An Enquiry Concerning Human Understanding" (1748), og "An Enquiry Concerning the Principles of Morals" (1751). Disse bøkene var mer tilgjengelige og populære enn hans tidligere arbeid.

Hume var også kjent for sin religiøse skepsis. I "Dialogues Concerning Natural Religion" (1779, publisert posthumt) undersøker han religiøse overbevisninger gjennom en fiktiv debatt mellom ulike karakterer, og han setter spørsmålstegn ved argumentene for Guds eksistens.

David Hume har hatt en varig innflytelse på filosofien og er ofte sitert i samtaler om kunnskapsteori, etikk og religion. Hans systematiske tilnærming til menneskelig psykologi, hans undersøkelse av fundamentene for vitenskapelig og religiøs tro, og hans analyse av moralitet og lidenskap fortsetter å være relevante og utfordrende for filosofer og andre som er interessert i menneskets forståelse og erfaring av verden.