ETIKK
I kjernen av ethvert forskningsprosjekt ligger et sett av etiske prinsipper som sikrer at arbeidet utføres med den høyeste grad av integritet og respekt for alle involverte
Etikk i forskning strekker seg forbi de grunnleggende kravene om å unngå skade. Det handler om å fremme en kultur av åpenhet, ærlighet og gjensidig respekt mellom forskere, deltakere, samfunn og miljøet. Dette fundamentet av etiske overveielser er avgjørende for å bygge tillit i forskningsprosessen og dens bidrag til samfunnet. Etikk veileder ikke bare behandlingen av deltakere gjennom prinsipper som informert samtykke og konfidensialitet, men informerer også om beslutninger rundt datahåndtering, publisering av resultater, og samarbeid med kolleger. Det er et verktøy for refleksjon som utfordrer forskere til å vurdere implikasjonene av deres arbeid, både de umiddelbare og de langtrekkende effektene som forskningen kan ha.
Siden forskningsspørsmål ofte krysser komplekse sosiale, teknologiske og miljømessige grenser, blir etiske vurderinger stadig mer utfordrende og viktige. Spørsmål om personvern, digital etikk, og bærekraft blir mer og mer presserende, og krever at forskere ikke bare holder seg oppdaterte med relevante etiske retningslinjer, men også engasjerer seg i kontinuerlig etisk utdanning og debatt. Videre er etisk forskning grunnlaget for meningsfull vitenskapelig fremgang. Ved å sikre at forskning utføres på en måte som er ansvarlig og respektfull, bidrar etiske retningslinjer til å bevare forskningens verdi og relevans. De sikrer at forskningen ikke bare søker svar, men også bidrar positivt til samfunnet og verden vi lever i.
I lys av dette er forståelsen og implementeringen av etikk i forskning en viktig forpliktelse. Forskere må arbeide for vitenskapelig integritet, en respekt for verdier og en anerkjennelse av forskningens store innvirkning på fremtiden. Derfor bør en dyptgående forståelse av etikk være kjernen i alle forskningsforetak og ligge til grunn i enhver beslutning og handling slik at man sikrer at vitenskapen fortsetter å være en kraft for positiv endring i verden.
Datalagring
Sikker og ansvarlig lagring av forskningsdata er essensielt for å beskytte deltakernes konfidensialitet og sikre at dataene er tilgjengelige for fremtidig verifisering og analyse. Dette innebærer å etablere sikre systemer for datalagring som beskytter mot uautorisert tilgang og datatap, samtidig som man overholder gjeldende personvernlover og forskrifter. I det stadig utviklende landskapet av forskning og akademiske studier, står lagring og håndtering av forskningsdata som et sentral element for integriteten og etterprøvbarheten i det vitenskapelige arbeidet. Forskningsdata, enten det er snakk om personidentifiserbare data, anonyme data eller humant biologisk materiale, krever nøye overveielse rundt sikkerhet, etikk, og deling for å ivareta både forskningens kvalitet og deltakernes rettigheter.
For å sikre en ansvarlig håndtering av forskningsdata, er det viktig å utarbeide en databehandlingsplan fra prosjektets start. En slik plan skal dekke alle faser av datahåndtering, fra innsamling til avslutning, inkludert sletting, anonymisering, langtidslagring, og eventuell deling av data. Spesielt for prosjekter med ekstern finansiering, som fra EU eller Norges forskningsråd, er dette ikke bare anbefalt, men ofte et krav. Når det gjelder lagring av personopplysninger, understrekes det at slike data skal behandles med ytterste forsiktighet. Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner tilbyr ofte sikre lagringsløsninger som forskningsservere, hvor data kan lagres og behandles i tråd med gjeldende retningslinjer for personvern og datasikkerhet.
Det er essensielt at forskningsdata og personidentifiserende elementer, som en koblingsnøkkel, lagres separat for å minimere risikoen for brudd på personvernet. Tilgang til sensitive data skal begrenses og kun gis til autoriserte medarbeidere i prosjektet, og det bør etableres klare regler for midlertidig oppbevaring og sikker overføring av data. For eksempel anbefales det at lyd- og bildeopptak lagres på passordbeskyttede enheter og overføres til forskningsserveren så snart som mulig. Studentprosjekter med lav personvernrisiko kan tillate bruk av private enheter for lagring av data, gitt at nødvendige sikkerhetstiltak er på plass, som kryptering, 2-faktor autorisering, og passordbeskyttelse. Det er imidlertid viktig at disse studentprosjektene også følger etiske retningslinjer og sikrer at personopplysninger behandles forsvarlig.
For langtidslagring og deling av forskningsdata, er prinsippet om å være "åpen som standard" sentralt. Det innebærer at forskningsdata, hvor mulig, bør gjøres tilgjengelig for gjenbruk under forutsetning av at det ikke kompromitterer personvern, sikkerhet eller andre sensitive hensyn. Flere Norske institusjoner har forpliktet seg til FAIR-prinsippene (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable) for å fremme åpenhet og kvalitet i forskningen. Det er også viktig å merke seg at når et prosjekt avsluttes, skal forskningsdata enten anonymiseres eller slettes, ved mindre det foreligger godkjennelse for fortsatt oppbevaring. Dette sikrer at personopplysninger ikke lagres lenger enn nødvendig.
Samlet sett er god forvaltning av forskningsdata ikke bare en teknisk utfordring, men også et spørsmål om etisk ansvarlighet. Ved å følge veiledning og retningslinjer for databehandling, sikker lagring, og ansvarlig deling, kan forskere og studenter sikre at deres arbeid står i samsvar med både vitenskapelige og samfunnsmessige standarder. Husk å alltid gjøre deg kjent med din institusjons spesifikke retningslinjer for datalagring. Mange instidusjoner bruker også SIKT (tidligere NSD) for vurdering av håndtering av personopplysninger, mens andre organer kan være relevante for din institusjon.
Etiske retningslinjer
Etiske retningslinjer tjener som et veikart for forskere og hjelper med å navigere i de komplekse etiske dilemmaene som kan oppstå i løpet av forskningsprosessen. Disse retningslinjene, som ofte er utviklet av vitenskapelige samfunn, institusjoner og etiske komitéer, dekker et bredt spekter av temaer, fra forfatterskap og publiseringsetikk til anonymitet, sikkerhet, datalagring og dyrevelferd.
Forskningsetikk utgjør grunnleggende normer, regler og prinsipper som sørger for at forskningen utføres på en ansvarlig, redelig og respektfull måte. Disse normene er ikke bare tekniske regelsett, men dypt forankrede verdier som speiler samfunnets forventninger til forskningens rolle og bidrag. Sentralt i forskningsetikken ligger menneskeverdet, beskyttet gjennom prinsipper om respekt, beskyttelse mot skade, og rettferdighet, som sikrer at forskningen ikke bare er vitenskapelig gyldig, men også sosialt ansvarlig. I den vitenskapelige søken etter kunnskap og forståelse er det avgjørende at forskere opptrer med integritet, ærlighet og åpenhet. Forskere står overfor forventninger om å etterstrebe positive konsekvenser av sitt arbeid, minimere potensielle skader, og sørge for at forskningen de utfører er rettferdig både i design og gjennomføring. Dette innebærer en forpliktelse til å respektere deltakere, samfunnet, og det naturlige miljøet, samtidig som forskningsfriheten ivaretas innenfor rammene av ansvarlig selvregulering.
For å navigere i forskningens etiske landskap, er det institusjonelle og individuelle ansvar for å sikre at forskningen holder seg til høyeste etiske standarder. Dette inkluderer å utvikle og følge klare retningslinjer, tilrettelegge for opplæring i forskningsetikk, samt å etablere prosedyrer for håndtering av etiske spørsmål. Det lovfestede ansvaret hviler ikke bare på forskernes skuldre, men også på forskningsinstitusjonene, som må sikre at forskningen foregår i tråd med anerkjente normer og verdier. En velfungerende forskningsetisk infrastruktur krever også bidrag fra andre forskningsaktører, inkludert finansiører og samarbeidspartnere for å opprettholde en balanse mellom uavhengighet og ansvarlig styring.
Åpenhet om forskningsprosessen og resultatene er essensielt for å bevare tilliten til forskningen og for å sikre at kunnskapen som genereres, kommer hele samfunnet til gode. I en tid der forskningens rolle og innvirkning på samfunnet er mer kritisk enn noensinne, står vi overfor utfordringer som krever et forpliktende samarbeid på tvers av fagfelt og landegrenser for å fremme forskningsetikk og integritet. Arbeidet med forskningsetikk i Norge, så vel som det internasjonale samarbeidet om forskningsetiske standarder, som The European Code of Conduct for Research Integrity, illustrerer et globalt engasjement for å styrke forskningens grunnlag og bidra til et kunnskapsbasert, rettferdig og bærekraftig samfunn. Gjennom kontinuerlig dialog, utdanning og selvregulering, kan forskningsetikken fortsette å være en ledestjerne for vitenskapelig fremgang og samfunnsmessig velvære.
I tillegg til de generelle etiske retningslinjene, har flere universiteter og høyskoler egne spesifikke etiske retnignslinjer som må tas hensyn til ut ifra hvor man jobber/studerer (se for eksempel NTNU, UIO, HVL, NLA, NIH og UIB sine nettsider).
Nyttige linker:
Etisk vurdering
Etiske hensyn, vurdert av institusjonelle etiske komitéer eller tilsvarende organer, er en viktig prosess for å sikre at forskningsprosjekter oppfyller etablerte etiske standarder før de begynner. Denne vurderingen inkluderer en grundig gjennomgang av forskningsdesignet, metoder for datainnsamling og deltakernes anonymitet, risiko- og fordelsanalyse, og tiltak for å minimere potensiell skade. Prosedyren sikrer at forskning som involverer mennesker, deres data, eller biologisk materiale, utføres på en måte som respekterer deltakernes rettigheter og velvære. Prosessen for etisk vurdering er både en refleksjon av og et bidrag til vitenskapens integritet og samfunnsansvar.
Hvorfor er etisk godkjenning viktig?
Respekt for individet: Dette inkluderer informert samtykke, hvor deltakere er fullstendig informert om forskningens natur, formål, potensielle risikoer og fordeler, samt deres rett til å trekke seg fra studien når som helst uten konsekvenser. Etisk godkjenning sikrer at disse prinsippene overholdes.
Beskyttelse mot skade: Ethvert forskningsprosjekt må vurderes for potensiell risiko for deltakerne, enten det er fysisk, psykologisk eller sosialt. Prosessen med etisk godkjenning bidrar til å identifisere og minimere disse risikoene, og sikrer at forskningen ikke påfører skade.
Rettferdighet og inkludering: Etisk vurdering tar for seg spørsmålet om rettferdighet i rekruttering av deltakere og fordeling av forskningens byrder og goder. Det sikres at ingen grupper urettmessig utelukkes fra eller negativt påvirkes av forskningen.
Åpenhet og ansvarlighet: Ved å gå gjennom en prosess for etisk godkjenning, forplikter forskere seg til høyeste grad av åpenhet og ansvarlighet overfor deltakere, forskningsfellesskapet, og samfunnet for øvrig.
Hvordan foregår prosessen?
Prosessen med etisk godkjenning understreker vitenskapens forpliktelse til å handle ansvarlig og respektfullt, og tjener som et viktig skritt for å bygge tillit mellom forskere, deltakere, og samfunnet. Gjennom denne prosessen sikres det at forskning ikke bare søker sannhet og kunnskap, men også opprettholder de høyeste etiske standarder.
Utarbeidelse av forskningsprotokoll: Forskeren utarbeider en detaljert forskningsprotokoll som beskriver studiens design, metodikk, potensielle risikoer og fordeler, samt tiltak for å håndtere disse.
Innsending til etisk komité: Forskningsprotokollen sendes inn til en etisk komité for vurdering. I Norge er dette ofte de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) eller Nasjonale forskningsetiske komiteer (NESH, NEM, NENT) avhengig av forskningsfelt, deltakere og problemstilling.
Vurdering og tilbakemelding: Den etiske komitéen vurderer forskningsprotokollen i lys av gjeldende etiske retningslinjer og standarder. Komiteen kan godkjenne protokollen som den er, foreslå endringer, eller avslå søknaden.
Revidering og godkjenning: Forskeren kan måtte revidere forskningsprotokollen basert på komitéens tilbakemeldinger. Når alle bekymringer er adressert, kan prosjektet motta etisk godkjenning.
Overvåking: I noen tilfeller kan etisk komité kreve regelmessig rapportering eller overvåking av forskningsprosjektet for å sikre at etiske retningslinjer følges gjennom hele studien.
Nøyaktig hvilke etiske godkjenninger som trengs i din forskning, avhenger av blant annet forskningsfeltet, problemstilling, deltakere og institusjon. Det er viktig å gjøre seg kjent med de aktuelle reglene og retnignslinjene man trenger å følge før man starter med forskningen sin. I tillegg må man sørge for at alle nødvendige godkjenninger og vurderinger er i orden før datainnsamlingen starter. Dette kan inkludere både lokale, regionale og nasjonale organer for vurdering av forskningsprosedyrene.
Samtykke
Informert samtykke er et av de viktigste elementene i forskning. Det sikrer at deltakerne er fullt informert om studiens natur, formål, potensielle risikoer og fordeler, samt deres rett til å trekke seg fra studien når som helst uten noen negative konsekvenser. Å innhente informert samtykke er en prosess som krever klar og tilgjengelig kommunikasjon, respekt for deltakernes autonomi, og en forståelse av samtykke som en kontinuerlig prosess. Det er spesielt viktig at man gjør seg 100% sikker på at deltakere som signerer samtykkeskjema har forstått all informasjonen du har gitt dem og virkelig er så informerte som vi trenger at de er.
For at samtykket skal anses som gyldig, må det være frivillig, spesifikt, informert, utvetydig, og det må kunne dokumenteres. Det er essensielt at samtykke gis gjennom en aktiv handling, som å krysse av i en boks eller signere et dokument, og at det er like enkelt å trekke tilbake som det var å gi. Dette sikrer individets autonomi og rett til privatliv. Utfordringer knyttet til informert samtykke kan oppstå når det er usikkert om den enkelte fullt ut forstår konsekvensene av å gi sitt samtykke. For å møte disse utfordringene, er det viktig at forskere og virksomheter formidler nødvendig informasjon klart og tydelig, uten fagjargon, og på en måte som er tilpasset mottakerens forutsetninger.
Informasjonen som gis, må inkludere hvem som er ansvarlig for databehandlingen, formålet med behandlingen, hvilke data som samles inn, samt retten til å trekke samtykket tilbake. For å håndtere potensielle utfordringer, anbefales det å benytte seg av enkelt språk og tydelige forklaringer. Det bør også legges til rette for spørsmål og gjennomgåelse, slik at det sikres at samtykket virkelig er informert. Ved forskning som utvikler seg over tid, kan det være nødvendig med påminnelser om gitt samtykke og kontinuerlig oppdatering om forskningens fremgang, slik at samtykket opprettholdes som informert og relevant.
Innen forskning kan det noen ganger være utfordringer knyttet til å spesifisere formålet med innsamlingen av data på tidspunktet for samtykke. Lovgivningen tillater derfor at formålet med forskningen kan formuleres noe bredere i slike tilfeller, men det kreves likevel en generell formålsbeskrivelse. Det er viktig at virksomheter og forskningsinstitusjoner har systemer på plass for å dokumentere samtykke og sikre at det kan trekkes tilbake like enkelt som det ble gitt, uten negative konsekvenser for den enkelte. I forskningskonteksten sikrer prinsippene om informert samtykke at deltakere kan ta velinformerte beslutninger om deres deltagelse, samtidig som forskernes og virksomhetenes ansvarlighet og åpenhet ivaretas.
Mulige utfordringer
Kompleksiteten i forskningsinformasjonen:
Teknisk språk og komplekse forskningsdesign kan gjøre det vanskelig for deltakere å forstå fullt ut hva studien innebærer.
Vurdering av forståelse:
Det kan være utfordrende å måle om en deltaker virkelig har forstått informasjonen gitt i samtykkeskjemaet. Dette kan for eksempel skyldes alder, kognitiv kapasitet eller språklige og kulturelle forskjeller.
Variabel kapasitet til å gi samtykke:
Individer med begrenset kognitiv kapasitet, som barn eller personer med visse psykiske lidelser, kan ha vanskeligheter med å forstå rekkevidden av sitt samtykke.
Kulturelle og språklige barrierer:
Forskere kan støte på utfordringer når de formidler informasjon på en måte som er kulturelt sensitiv og forståelig for deltakere med forskjellig bakgrunn.
Potensielle løsninger
Interaktiv informert samtykke:
Bruk av interaktive verktøy, som digitale plattformer eller applikasjoner, kan hjelpe med å forklare studiens formål og prosedyrer på en engasjerende og forståelig måte.
Bruk av "Teach-Back"-metoden:
Dette innebærer at deltakerne blir bedt om å gjengi med egne ord hva studien innebærer og hva deres deltagelse betyr, for å bekrefte deres forståelse.
Tilpasset kommunikasjon:
Tilpasse samtykkeskjemaer og informasjonsmateriell til deltakernes språk og kulturelle kontekst. Dette kan inkludere oversettelse av dokumenter og bruk av visuelle hjelpemidler.
Separate samtykkesesjoner for sårbare grupper:
For å sikre at sårbare deltakere fullt ut forstår hva de samtykker til, kan det være nødvendig med spesielle samtykkesesjoner som tar hensyn til deres spesifikke behov.
Kontinuerlig samtykke:
Se på informert samtykke som en pågående prosess heller enn en engangshendelse. Forskere bør regelmessig sjekke inn med deltakere for å sikre at de fortsatt er komfortable med sin deltakelse.
Du kan laste ned en standard mal til informasjonsskriv / samtykke under Maler. Eventuelt kan du bla gjennom andre former for informasjonsskriv på SIKT sin nettside. Andre typer informasjonsskriv inkluderer for eksempel de som håndterer andre former for lovlig grunnlag til å håndtere data (noe annet enn personlig samtykke), bruk av allerede eksisterende data, og skjema spesielt tilpasset barn.