DESIGN
Valg av studiedesign avgjørende for å oppnå pålitelige og relevante resultater
Forskere benytter ulike studiedesign for å undersøke spesifikke spørsmål og oppnå ønskede mål. Denne siden gir en oversikt over noen av de mest brukte studiedesignene, deres formål og hvordan de kan brukes. Guiden kan hjelpe deg med å forstå de grunnleggende rammeverkene som ligger til grunn for ulike vitenskapelige undersøkelser og bidra til et hensiktsmessig valg av studiedesign for å belyse din problemstilling. Naviger gjennom innholdet på denne siden for å finne informasjon om forskningsdesign som passer dine behov. Hver kategori gir deg en grundig forståelse av designets natur, styrkene og svakhetene, samt eksempler som illustrerer bruken av designet i praksis. Noen studiedesign vil kunne finnes i flere av kategoriene. Under finer du en interaktiv designvelger som du kan benytte for å få en idé om hvilke studiedesign du kan vurdere å bruke.
Kvalitative design (under utvikling)
Evidenspyramiden
Evidenspyramiden er en hierarkisk struktur som organiserer forskningsbevis basert på deres styrke og kvalitet. På toppen av pyramiden finner vi systematiske reviews og metaanalyser som representerer den høyeste graden av evidens. Disse sammenfatter funn fra flere studier og gir en grundig oversikt over forskning innenfor et gitt område. Under følger randomiserte kontrollerte studier (RCT) som er eksperimentelle design hvor deltakere tilfeldig plasseres i behandlings- og kontrollgrupper. Dette designet gir sterk evidens for å vurdere årsakssammenhenger. Deretter kommer kohortestudier og case-kontrollstudier som kan være mer praktiske for å se på store grupper, men som også har noen begrensninger sammenlignet med RCT. Slike observasjonelle design, inkludert tverrsnittsstudier, utgjør mye av midten på pyramiden. Mens de gir verdifulle innsikter kan de være mer utsatt for bias og alternative tolkninger. På bunnen av pyramiden finner vi ekspertuttalelser og erfaringsbasert kunnskap som, på tross av å være verdifulle, ikke har den samme vitenskapelige styrken som høyere nivåer av evidens.
Inndelingen vist i pyramiden er en veldig overordnet kategorisering og du vil oppleve at noen studiedesign vil kunne passe inn under flere av grupperingene. Her kan du lese mer om de forskjellige designkategoriene for å vurdere hvor ditt design ligger
Oversiktsartikler, også kjent som systematiske reviews, er omfattende sammenfatninger av tilgjengelig forskning innenfor et spesifikt emne. Disse artiklene bruker en strukturert tilnærming for å identifisere, vurdere og syntetisere resultater fra ulike studier. Målet med oversiktsartikler er å gi en helhetlig forståelse av det eksisterende kunnskapsgrunnlaget og dermed informere beslutningstaking, praksis og forskning. Eksempler på oversiktsartikler kan inkludere meta-analyser, der forskere kvantitativt kombinerer data fra flere studier for å trekke mer robuste konklusjoner. Narrative oversikter gir derimot en deskriptiv sammenfatning av forskningen uten kvantitativ syntese. Oversiktsartikler kan brukes innenfor mange ulike fagfelt, som for eksempel medisin, psykologi, og samfunnsvitenskap. Fordelene med oversiktsartikler inkluderer muligheten til å oppsummere store mengder informasjon, identifisere mønstre og avdekke kunnskapshull, og de er nyttige for fagfolk som ønsker å holde seg oppdatert på den nyeste forskningen. Imidlertid har oversiktsartikler også noen begrensninger, for eksempel avhengighet av tilgjengelig litteratur, potensial for skjevhet basert på utvalget av inkluderte studier, samt potensielle utfordringer knyttet til heterogenitet mellom studiene. Forskere og lesere bør være oppmerksomme på disse aspektene når de tolker funnene fra oversiktsartikler.
Observasjonelle design innebærer å observere og registrere naturlige hendelser uten å manipulere variabler eller menneskene man forsker på. Dette kan inkludere kohortstudier og case-kontrollstudier, der forskere studerer grupper over tid (longitudinelle design) eller sammenligner grupper med og uten en spesifikk tilstand på et gitt tidspunkt (tverrsnittstudier). Observasjonelle design gir altså innsikt i naturlige sammenhenger uten å påvirke dem. Siden man i mindre grad trenger å følge opp deltakerne enn i eksperimentelle design egner disse seg godt til å forske på store mengder mennesker. Til gjengjeld vil man bare kunne identifisere mønster og forskjeller, mens tydelige årsakssammenhenger krever eksperimentelle design.
Case-kontrollstudier er en form for observasjon innen epidemiologisk forskning som tar sikte på å undersøke sammenhenger mellom en spesifikk sykdom eller tilstand og relaterte faktorer. I denne studietypen velges deltakere basert på om de har tilstanden av interesse (case) eller ikke (kontroll), og deretter sammenlignes karakteristikkene mellom de to gruppene. Det er ønskelig at kontrollgruppen er så lik case-gruppen som mulig når det gjelder relevante egenskaper som alder, kjønn, og andre potensielle påvirkende faktorer, slik at fenomenet man skal sammenligne blir den definerende forskjellen mellom dem. Dette designet er spesielt nyttig når det erupraktisk eller uetisk å gjennomføre randomiserte kontrollerte studier (RCT), spesielt for sjeldne sykdommer eller ved caser som for eksempel røyking hvor man ikke kan be folk om å oppta røyking for å se på effektene. En styrke ved case-kontroll studier er deres effektivitet i å undersøke sjeldne sykdommer eller langvarige caser, men samtidig gir de vanskeligheter med å fastslå årsakssammenhenger på grunn av den observerende karakteren av dette designet.
Eksperimentelle design er forskningsmetoder som fokuserer på å teste årsakssammenhenger ved å manipulere uavhengige variabler og observere effekten på avhengige variabler. Disse skiller seg fra observasjonelle design og kohortestudier ved at man utfører et eksperiment og påvirker noen eller alle de inkluderte deltakerne. Randomiserte kontrollerte studier (RCT) er et eksempel på eksperimentelle design, der deltakerne tildeles tilfeldig til behandlings- eller kontrollgrupper for å evaluere effektiviteten av en intervensjon og sammenligne denne med hva som skjer når ingenting endres (kontroll). Eksperimentelle forskningsmetoder er designet for å oppnå en høy intern validitet gjennom å minimere bias og sikre en pålitelig vurdering av årsakssammenhenger. Samtidig kan de være sårbare for lavere ekstern validitet da for eksempel laboratoriesettinger eller strenge inklusjonskriterier ikke alltid vil være overførbart til virkeligheten.
Tverrsnittstudier samler data fra deltakere på ett tidspunkt for å undersøke forskjeller og sammenhenger her og nå. Tverrsnittstudier kan plasseres under paraplybetegnelsen av observasjonelle design siden man forsker på mennesker eller et fenomen uten å påvirke dem, men i motsetning til longitudinelle design kan ikke tverrsnittstudier brukes til å gi oss informasjon om endringer over lengre perioder. Disse studiene gir et øyeblikksbilde av de inkluderte deltakerne eller fenomenene. For eksempel kan en tverrsnittsstudie undersøke forekomsten av en sykdom i en bestemt befolkning på et gitt tidspunkt, men vil ikke kunne si noe om insidensen (antall nye tilfeller eller endring over tid).
Kvalitative forskningsdesign er en tilnærming som legger vekt på å forstå menneskelig atferd, erfaringer og meninger i sin naturlige kontekst. Målet med kvalitativ forskning er ikke å måle eller kvantifisere, men heller å utforske dybden og forstå kompleksiteten i fenomener. Denne tilnærmingen brukes ofte når man ønsker å få innsikt i emner som holdninger, opplevelser, kultur, eller sosiale samspill. En styrke ved kvalitative design er deres evne til å fange komplekse aspekter av menneskelig atferd og erfaring ved å gi rom for deltakerens stemme og tillate forskere å oppdage nye eller personlige ideer og temaer. Likevel kan generalisering av funnene være begrenset og tolkningene er sårbare for påvirkning av forskerens subjektivitet.
Case-studier er dybdeundersøkelser av for eksempel ett enkelt emne eller enhet, som kan være et lite antall individer eller enkeltpersoner. I en case studie kan data samles fra ulike kilder, for eksempel intervjuer, observasjoner, dokumenter eller målinger. Case studier kan være deskriptive og beskrive fenomenet grundig, eller de kan være eksplorerende og brukes til å generere teorier eller hypoteser om et snevert tema eller sjeldent fenomen. En styrke ved case studier er deres evne til å gi dyp innsikt i komplekse situasjoner og gi detaljert kontekstuell forståelse. Samtidig kan funnene være begrenset når det gjelder generaliserbarhet til andre situasjoner.
Designvelgeren er et enkelt verktøy du kan bruke for å få forslag til hvilken type studiedesign du kan vurdere for ditt prosjekt
Svar på noen kjappe spørsmål om ditt planlagte prosjekt og få forslag til potensielle kategorier av studiedesign du kan lese mer om i forbindelse med ditt prosjekt. Vær bevisst på at designvelgeren bruker relativt lite informasjon for å gi deg et forslag. Andre faktorer eller spesifikke aspekter ved din tenkte studie kan tilsi at andre typer design passer bedre, eller at det kreves en kombinasjon av design (mixed-methods). I tillegg kan noen motsigende svar føre til forslag som ikke alltid passer. For eksempel kan det være utfordrende å undersøke en effekt over tid uten å beskrive det med tall. I et slikt tilfelle kan kanskje mixed-methods eller noen former for observasjonelle design være løsningen. Bruk dette verktøyet kun som som en retningslinje, og prøv gjerne med flere ulike svarkombinasjoner for å få mest mulig passende forslag. Deretter kan du gå tilbake til Design for å navigere deg frem til din foreslåtte kategori og lese mer om denne.