​​​

Bland-Altman plottet viser forskjellen mellom de to målemetodene (på y-aksen) mot gjennomsnittet av de to metodene (på x-aksen). Dette gir innsikt i om det er noen systematisk forskjell (bias) mellom metodene og om forskjellene er konsistente over hele måleområdet . Bland-Altman plotet baserer seg på følgende beregninger: For hvert par med målinger beregnes gjennomsnittet og forskjellen (måling 1 - måling 2). Gjennomsnittsforskjellen over alle parene gir et mål på den systematiske biasen mellom metodene. Standardavviket for forskjellene brukes til å estimere grensene for enighet (limits of agreement (LoA)), vanligvis definert som gjennomsnittsforskjellen ± 1.96  standardavvik (Giavarina, 2015). Dette verktøyet gir en intuitiv og grafisk fremstilling som hjelper med å vurdere om to målemetoder kan brukes om hverandre, avslører eventuell bias og variasjon i målingene.

 

Gjennomsnittslinjen: En horisontal linje som viser gjennomsnittsforskjellen mellom metodene gir et mål på systematisk bias. Hvis denne linjen er nær null, indikerer det liten eller ingen systematisk forskjell mellom metodene.

 

Spredningen av punkter: Disse viser variasjonen i punktene rundt gjennomsnittslinjen. Et jevnt spredt mønster indikerer at forskjellene mellom metodene er konsistente over måleområdet. Stor spredning eller et mønster i spredningen kan indikere at forskjellene varierer med målingsstørrelsen.

​

Limits of agreement: Disse gir et intervall rundt den gjennomsnittlige forskjellen (eller bias) mellom målingene fra to metoder, innenfor hvilket de fleste forskjeller mellom par av målinger fra disse metodene forventes å ligge. Dette intervallet er beregnet for å gi en praktisk vurdering av hvor stor forskjell det kan være mellom de to målemetodene for de fleste individuelle sammenligninger.

​